Måned: januar 2016

Omvisning: Hjemmekontor

Okei, kanskje tar jeg litt hardt i når jeg kaller det et hjemmekontor, men det er altså her jeg jobber. Midt mellom kjøkkenbenken og bokhylla. Tidligere sto min pult på soverommet, men det var kjipt å jobbe der vi sover. Særlig om Mikael skal sove litt lenger, og jeg skal tidlig opp for å jobbe. Eller nå som vinteren kommer og soverommet er isende kaldt, mens stua er varm og forlokkende. Så nå sitter jeg her. Med fagbøker til venstre og kaffetrakter til høyre. Helt perfekt. Innså at jeg ikke startet datamusa i videoen, så måtte vise dere hvordan den ser ut med de blå lysene. Fantastisk harry. Omkring iMacen henger jeg post-its med bildestrørrelser, stikkord eller arbeidsoppgaver. Så jeg hele tiden ser hva som står igjen, eller slipper å slå opp i notater for å finne ut hvilke fonter og fontstørrelser en kunde skal ha i dokumentene sine. Å kjøpe iMac er kanskje det smarteste jeg gjorde i fjor. Den gir en helt annen oversikt enn MacBook-en, og jeg kan dessuten sitte mer normalt,

Lørdag badet i januarsol

Vi er invitert vekk på middag i kveld, og jeg gleder meg til å være sammen med en gjeng Trøndere. Det er noe eget ved å møte folk «hjemmefra», siden vi prater likt, har de samme referansene og deler så mange erfaringer. Etter videregående har alle, naturlig nok, valgt veldig forskjellige utdanninger – så det er spennende å høre hva andre driver med. Hvordan det går og prate om alle de ulike interessene. Middagsselskap er såklart verdens beste grunn til å kjøpe en god flaske vin, og dermed en rusletur i nabolaget til polet i Rosenkrantz’ gate. Jeg blir mer og mer glad i nabolaget vårt, og områdene omkring. Januarsola gjør at jeg gleder meg ekstra mye vår, for det er så fint i dette området på den tida. Når lyset legger seg omkring alle balkongene, vinduene og stukkaturene. Det har aldri vært så fint å ta omveier hjem som etter at vi flytta hit. Fortsatt er det alt for kaldt til at Oslo får vise seg fra sin beste side. Men tro meg, når

Klar for å jobbe

Den siste tida har jeg stort sett bare loka rundt hjemme, sovet masse, oppdaget YouTube-ere og chillet i verdens mest behagelige genser. Jeg har ikke jobba så mye i det siste, av to grunner. Først har det vært litt stille, siden de fleste vil ha en tekstforfatter som ikke blir borte i praksis to måneder. For det andre har de tilbudene jeg har fått kræsjet med oppstart hos Aschehoug, og jeg har ikke kapasitet til å jobbe dobbelt. Så her sitter jeg, i superheltgenseren min. Klipper videoblogger og nyter rolige dager før det (forhåpentligvis) tar av på mandag. Jeg er veldig spent på hvordan arbeidsdagene mine blir, hvilke prosjekter jeg skal være involvert i – og ikke minst om jeg finner meg til rette på forlagshuset. Jeg har allerede vært heldig og fått gå rundt i gangene på Aschehoug et par ganger. Men nå skal jeg være der fast. Som ansatt! Jeg gleder meg til blods, folkens. Mest av alt gleder jeg meg til å la genseren få hvile innerst i skapet igjen. Det er

Hekta på sosiale medier

Jeg syns sosiale medier er så gøy, og liker å bli kjent med de ulike plattformene for å finne ut hva som funker best hvor. Det er derfor jeg har så mye forskjellig koblet mot bloggen: Facebook, Instagram og Snapchat. Selv om jeg egentlig holder fast ved premisset om å ikke smøre seg for tynt utover for mye. Men for å lære meg de ulike premissene, og forstå plattformene bedre har jeg konto stort sett over alt. Instagram er en klar favoritt, fordi det er så enkelt. Det samme med Snapchat. Det tar lite tid, men er veldig morsomt. For meg er det viktig å skape unikt innhold i hver kanal, og det er derfor jeg ofte oppfordrer leserne mine til å følge meg mer enn ett sted; for å kunne se alt det forskjellige. Jeg er opptatt av at Bloglovin’ og Facebook ikke skal være kopier. Og jeg forsøker i størst mulig grad å publisere bilder enten på Instagram eller bloggen. Da jeg begynte med YouTube måtte jeg finne ut hvordan videoene skulle se

Hver gang du sier noe dumt, skal du si det er et Ibsen-sitat.

At det rotes så mye med sitattegn forundrer meg litt. Den feilen jeg ser oftest er at bindestrek brukes fremfor tankestrek/sitatstrek, og at artikler kan se veldig rare og amatørmessige ut. Det er tross alt ganske enkelt å gjøre det riktig, men jeg regner med at i en travel hverdag kan enkle ting som dette falle vekk, særlig når journalistikk skal gå raskt – og artikler helst legges ut live fra mobil. På Westerdals hadde vi redaksjonell kommunikasjon i fjerde semester, og vi lærte en veldig enkel forskjell på hermetegn og sitatstreken: Hermetegn brukes ved direkte sitat, og sitatstrek når du har endret sitatet – men ikke meningsinnholdet. Se videoen for forklaring og eksempler. Dette er den videoen jeg har brukt lengst tid på til nå, og jeg må ha brukt en god arbeidsdag på å sette sammen og animere to minutter med video! Jeg er så sykt fornøyd med resultatet, men vet at om videoblogge-karrieren min blir lang vil jeg en dag se tilbake og lure på hvorfor jeg syns animasjonene var så bra.

How to brush your teeth in space

Dere vet de kule folka som er ute på byen fredag og lørdag? Ja, jeg er ikke en av dem. I alle fall hører det til sjeldenhetene. Denne fredagen tilbragte jeg hjemme alene, i selskap med astronautene Chris Hadfield og Samantha Cristoforetti. Chris tweetet under hele sitt forrige opphold på den internasjonale romstasjonen, og lagde videoer hvor han viste hvordan ulike ting fungerer i vektløshet. Alle sånne ting som å lage en burrito, drikke kaffe og pusse tennene er ganske merkelig uten tyngdekraft. Verdensrommet fascinerer meg umåtelig mye. Alt vi vet om det – som bare er en brøkdel av hva vi kan vite. Hvor mye som står igjen å utforske. Hvor vakkert det er, og hvor tullete folkene der oppe ser ut når de trener eller sover. Så hele fredagskvelden (fram til Mikael kom hjem og vi så Criminal Minds) så jeg på mennesker som svever rundt i en metallboks i verdensrommet. Jeg greier ikke å forestille hvordan det er å sveve over jorda (i åtte kilometer i sekundet!), og kunne se ned på

Over streken

Jeg er ikke kjempestreng når det kommer til grammatikk, og mener at det er viktigere å skrive godt enn å være rettskrivings-nazi. I alle fall i begynnelsen. Men før en tekst skal publiseres eller offentliggjøres på noe vis syns jeg den bør gå gjennom korrektur. Om du har mye feil blir det støyende, og feilene vil til slutt overskygge både teksten og budskapet. Det fins mange måter å bli en bedre korrekturleserer. For eksempel kan du lese teksten din høyt for deg selv – da vil du ofte finne feil. Du kan også lese den ord for ord baklengs! Da får du ordene hver for seg, noe som hjelper på å luke vekk slurv. En og annen leif vil forekomme. Ofte fordi vi skriver kjapt på tastatur, eller fordi vi overså et feilstavet ord her og der. Jeg har garantert et tonn med feil på nett, men aldri så mange at det virker ødeleggende. Jeg har blingsa skikkelig på jobb noen få ganger, og ikke bare på staving – men meningen bak ord. Det kan

DIY Softbox

Når Mikael jobber, og jeg er for lat til å gå ut i kulda har jeg en tendens til å starte på diverse prosjekter hjemme. Denne gangen tenkte jeg at det hadde vært kjekt med en softbox, så jeg kan ta litt penere bilder – til tross for lysmangelen i Norge om vinteren. Leiligheta vår har minimalt med bra natulig lys, for høye bygninger blokkerer for vinduene våre her i andreetasje, så det gjelder å finne brukbare løsninger der altså. Jeg googla litt ulike alternativer, og fant ut at joda: Man kan lage en helt ok softbox hjemme. Videre romstrerte jeg rundt og fant noen sengesett vi skal kvitte oss med. Et putevar og en hyssingstump senere og den trofaste Ikea-lampa mi ga det perfekte grunnlaget for en DIY Softbox. Resultatet ble nogenlunde slik. Over: Med taklys og det lille som fantes av dagslys. Under: Dagslys pluss softbox. Jeg har ikke gjort noe annet med bildene enn å fikse hvitbalansen. Bare så det er sagt. Jeg syns lampen gjorde det lille ekstra for bildet. Sånn

I veska til en tekstforfatter

Jeg har en hel rekke ting jeg alltid drasser med meg når jeg skal på jobb, eller skolen. Og med jobb mener jeg ut på en kafé eller inn på et sted hvor jeg har vært heldig nok til å låne en pult for dagen. Selv ble jeg overrasket over hvor mye greier det var plass til i Mulberry-veska mi, og bordet var fyllt med ting etter å ha røska ut av den. Det er sånt som får meg til å forstå at jeg eier for mye. Siden vi bor på et ganske lite sted har vi ikke plass til å så mange pynteting. Jeg syns det er helt greit, for da blir det mindre støv (hilsen gamla), og det gjør at vi heller kan kjøpe fine fat eller kopper – som blir en del av pynten. Det gir også større frihet til å kjøpe fine notatbøker og penner – og jeg tapetserer helst bunnen av veska med gode skriveredskaper. Som tekstforfatter har jeg blitt ganske kresen på skriveverktøyene mine, og jeg trenger å ha

Tinnitushunden

I morges leserte jeg artikkelen «Frykter det aldri blir stille» på Nrk, og innså at jeg egentlig aldri har tatt meg tid til å fortelle så mye om tinnitus her inne. Vel; her er det: Jeg har ikke skrevet så mye om tinnitus (øresus) på bloggen. Det har vært noen drypp her og der, men jeg har aldri ønsket at dette skal være en sykdomsblogg på noe vis – for jeg er jo ikke syk. Men tinnitusen er en del av meg, og forklarer så mye ved meg. Hvorfor jeg er mye hjemme. Hvorfor jeg prater masse med folk i kommentarfelt, leser masse blogger, foretrekker kafé fremfor fest. Jeg innser at tinnitusen nå ligger ved kjernen av den jeg er – og det blir derfor rart å ikke snakke om den i det hele tatt. Tinnitusen min er litt som en alt for ivrig hund. Som hele tida går i beina på meg, og som jeg snubler over. Den er i veien for det jeg vil gjøre, og gjør at jeg faller – og må