Måned: mars 2015

Påskeferie i brun saus

Hver gang jeg kommer til Namsos kjennes det ut som om jeg var her i går. Alle gatene, folkene og lydene er så kjente. Vannet smaker helt anneledes. Lufta er kjøligere, friskere, snillere. Det er enklere her. Mindre å forholde seg til. Fjellene ligger alltid i bakgrunnen og hviler. Namsen bukter seg gjennom byen. Jeg kjenner alle og ingen. Og det er deilig å krype sammen i sofaen om kvelden, uten noen planer. Bare sitte der. Puste. Med lyden av strikkepinnene til mamma i bakgrunnen. Det er påskeferie, og jeg får maten servert. I dag er den toppet med store mengder brun saus. Og jeg digger det.

Hvorfor vi fortsatt trenger feminisme

Fordi Rupis bilde av en menstuerende kvinne ble fjernet av Instagram. (Les mer) Fordi Bic tenkte at de skulle lage rosa penner for kvinner. Fordi EuroSko ikke skjønte at denne kampanjen var feil. Fordi menns stemmer fortsatt veier tyngre enn kvinners. Fordi kvinner liksom ikke kan like Star Wars. Fordi unge jenter ønsker å operere kjønnsleppene sine. Fordi det høres helt dust ut når sjargongen snus – noe som tilsier at den er helt dust i utgangspunktet. Fordi journalisten syntes spørsmål om undertøy var relevant under ski-vm i Falun. Og fordi det er uendelig flere grunner, som jeg ikke kunne ta med her. Delvis fordi innlegget ville blitt for langt. Og delvis fordi jeg blir så sint av å lese alt. Kjære alle der ute: Kan vi  gjøre litt hver, sånn at verden blir bedre for hele gjengen – uansestt kjønn? Du kan for eksempel starte med å lese dette hos Språkrådet, om hvordan vi kan skape et mer kjønnsbalansert språk – og dermed bidra til likestilling mellom menn og kvinner.  

Rare jobber

Som noen kanskje har fått med seg jobber jeg litt for skolen, i tillegg til å være student. Noen ganger er det ganske random arbeidsoppgaver som dukker opp – og på søndag innebar det å sortere et lager. Jepp. Jeg og en kollega gjorde derfor innholdet i det øverste bildet, om til lageret under her.  Det ble rimelig fint til slutt! Sånne småjobber kan være ganske morsomme, og jeg digger å komme over stillingsbeskrivelser til stillinger jeg nesten ikke hadde tenkt over at eksisterte. Da jeg startet reklamestudiene rett etter videregående slo det meg plutselig at såklart er det en person som skriver innholdslista på baksiden av alle sjokoladene. Eller noen som har korrekturlest melkekartongen.  Noen har jo stått og pyntet alle pepperkakene på kafeen, og kvalitetssikret teip. Sånt syns jeg er fascinerende. Har du hatt en rar jobb noen gang? Fortell!  

Lørdag i Oslo

Jeg tok litt fri fra magasinjobbing og dro ut i sola for å sjekke det nye nabolaget. Pilestredet føles som en helt annen dimensjon enn Bjølsen. Arkitekturen, energien og alt er så annerledes. Akkurat nå føles det veldig langt utenfor komfortsonen å flytte helt dit. Jeg har bodd i det samme området i Oslo i fire år nå, så selv om det føles fjernt og uvant å flytte skal det bli deilig å prøve noe nytt – og bli kjent med en helt annen del av byen.

Hvorfor Jennifer Lawrence er dronninga av internett

Jeg liker så godt hvordan Jennifer Lawrence slår tilbake på spørsmål om vekt, diett og trening. At hun gjerne spiser en hel pizza alene, og at hun virker så fornøyd i sitt eget skinn. Det er sånne folk vi trenger. Jeg håper vi når et punkt hvor vi alle kan være fornøyde med den kroppen vi har. Og jeg jobber for å bli fornøyd – hele tida. Men jeg tar meg selv i å holde inn magen foran speilet, revurdere antrekk flere ganger før jeg går ut døra og hele tiden lure på lårene er for store, om noen legger merke til at overarmene ikke er så velformede. Og jeg blir så sint på meg selv. For hva faen har det å si hvordan vi ser ut?

Ut av dvalen

  Jeg prøver å bli vant med objektiver jeg arvet for lenge siden, men aldri har brukt. Smører håret med olje for å berge det fram til frisørtime i påsken, og vasker ansiktet i isvann for å slippe foundation. Jeg vokter plantene som en andemor, i frykt for at de skal visne vekk i denne årsida som liksom ikke blir helt varm, sender mailer som kan forandre alt, og ligger i mental fosterstilling mens jeg venter på svar. Jeg spiser alt for mange knekkebrød med syltetøy, og later som om jeg ikke vet hva karmin er. Og mens tida raser forbi skjønner jeg at dagene mine er flaut ensformige.

Chihuahua

  Hun hadde stripete kjole og en chihuahua i kurven på sykkelen. To flasker vin i en hullete pose, og sko som var akkurat litt for kalde. Han hadde kastet henne ut midt på natta. Og nå syklet hun rundt til det ikke lenger ville være flaut å be om unnskyldning.    

Snart vår

Våren er så godt som kommet, og jeg har funnet fram sko uten tykk såle. Sko som klakker mot asfalten, og som får meg til å  føle meg så uendelig mye bedre. Jeg synes trærne har fått et annet skjær om seg, som om knoppene allerede er på plass. Avokadostenene på skatollet har begynt å spire. Vi har fått nytt kontor som jeg gleder meg sånn til å se i neste uke, og jeg leser «how to be parisian» mens jeg fniser for meg selv. Våren er så godt som kommet, og jeg har printet ut boligkontrakt. Ikke for én, men for to. Jeg har laget handleliste på ikea.no, og løftet blikket mot juni. Jeg er optimistisk, lett og lykkelig. Jeg føler jeg har tid til alt, og vil være med på så mye. Magasinet vårt er under produksjon, og jeg ser Downton Abbey – og ler av Maggie Smith og håper rollefiguren hennes lever evig. Våren er så godt som kommet, og jeg våger meg ut uten lue, men trekker på tøflene når jeg

Oliven

Jeg deler åtte oliven i to. Han drar hånden oppover låret mitt. Tre glass med vin går ned på styrten. Kjolen drar jeg av. Jeg legger en oliven på tunga. Han holder hardt omkring meg. Det smaker beskt. Bordet lager riper i gulvet. Jeg har aldri smakt oliven før. Ti negler lager søkk i ryggen hans Det var egentlig ikke så godt.   Ekfrase skrevet i forbindelse med klasseturen til Amsterdam i vår. Maleri av Willem Claeszoon Heda