Måned: oktober 2014

Nye eventyr i Bjølsen studentby

Det er snart to måneder siden skolestart, og selv om mye er det samme har også mye forandret seg. Mens typen søker lykken i Trondheim har jeg flyttet inn på hybel i Bjølsen studentby. Jeg har sytten kvadratmeter – inkludert kjøkken og bad. Med andre ord; jeg føler virkelig på studentlivet om dagen. Hvor kjøkkenbenken er så trang at du nesten ikke får plass til skjærefjøl og ingen skap er store nok til kasserollene mine. Å bo på studenthybel er egentlig ganske interessant. Det er ikke mye lyd som slipper gjennom veggene, så jeg er ganske isolert og trygg i min egen lille boble. Men ute på gangen, der skjer det alt mulig magisk. Hver morgen er det noen som kommer inn i bygningen i treningsklær – dyngvåt av svette. Hvem trener før klokka 9 om morgenen? Hvem!? Jeg har så vidt våknet, og har i alle fall ikke rukket å drikke kaffe enda. Syke mennesker. I helgene har jeg også min helt egen vekkeklokke. Da har nemlig en av naboene mine funnet ut at

Da farfaren min døde – et dikt

Etter begravelsen til mormor spiste vi kake. Rare greier, egentlig. Mot slutten av dagen skulle morfar rydde tilbake sølvtøyet. Han la en og en Hardangerskje møysommelig ned i boksen, som om mormor så han over skulderen. Så stoppet han. Slang de siste fem på toppen. ”Jeg gjør det senere.” Etter at kista til farfar var kjørt bort spiste vi middag. Vi var mange. Jeg visste ikke at farfar kjente så mange. Vi spiste sodd. ”Sodd er ikke festmat,” pleide farfar å si Men så var det jo ikke noen fest heller. Det siste jeg sa til mormoren min før hun døde var: ”Vi snakkes senere.” Jeg trodde oppriktig jeg skulle få se henne senere. Hun døde før jeg rakk tilbake til sykehuset. Jeg kan ikke tenke meg en bedre avskjed. Farfar ble helt rar før han døde. Han havnet først på pleiehjem hvor han knakk lårhalsen. Endte så opp på sykehuset. En morgen vekte han hele avdelinga med å jodle. En annen dag var han fire år igjen. Han rimte dagen jeg var der. Stine