Måned: juni 2014

Steps

Lørdag var jeg i Namsos Kulturhus og så dans i en og en halv time. Tidvis med tårer i øynene – uten at jeg vet om det kommer av lite søvn, at jeg faktisk ble rørt. Eller det faktum at jeg har kjent mange av menneskene på scenen siden første gangen de kom over dørstokken på Ungdomshuset Lagre’, og det nå er rart å se at de er blitt så store.

Dovrefjell

Dovrefjell roper meg velkommen hjem Til gamlelandet Moder-landet Trønder-landet Forteller meg om et rolig liv Om fred og hygge Om lange lyse netter i fjæra Om trygg inntekt og familieliv Heldigvis har jeg gode ørepropper

Pinse

Pinsehelga har vært preget av regn, regn og vel. Regn. I et lite øyeblikk stoppet det – lenge nok til at M kunne løpe på Fretex og kjøpe flyttekasser. De har blitt fylt med bøker, CDer, nips og minner. På onsdag kommer flyttehjelpa – helt fra Trøndelag. Og kassene skal kjøres, møbler bæres og leilighet vaskes. Men før vi drar skal jeg nyte lyden av regn som trommer mot vinduet, spise pizza på gulvet i ei leilighet uten møbler og kanskje gråte litt. Om jeg føler for det.

Arendalsgata 12a

I to år har Arendalsgata vært en del av meg. Av oss. Nå flytter vi ut, til nye eventyr, hver for oss. En i Trondheim, en i Oslo. Den siste uka er her, og snart er jeg å finne i Moldegata. Først Stavangergata, så Arendalsgata og nå altså Moldegata. Vil aldri flytte fra det området her.

Flickr

Jeg scroller gjennom Flickr og innser at ikke alle bildene jeg har tatt er helt jævlige. At det er noen fine der. Vrir meg mot mitt splitter nye Nikon D7000 og innser at det kanskje er håp for meg allikevel. Men jeg husker for livet av meg ikke hvordan det gjøres.

Novelle: Hei

En novelle jeg skrev etter skriveworkshop med Mikkel Bugge. Siden den ble publisert her har jeg jobbet videre på den, og fikk den publisert i Kamilla & Barna. Les den ferdige novellen her. — – Ikke perm? Hva mener du med ”ikke perm”!? Jeg var rasende. Fire uker hadde jeg sittet i denne bobla, og nå sa de at jeg måtte bli en uke til? – Ja, altså.. prøvene viser at.. sa den stakkars legestudenten nervøst. Overlegen skjønte jeg kom til å bli sint, så han hadde sendt nykomlingen. – Fuck prøvene! – Du må nok bli en uke til, så får vi se til neste helg. Jeg dro selbusokkene litt lengre opp på ankelen, flyttet sint på meg i senga og la armene i kors. Legestudenten trakk seg forsiktig ut av rommet, og jeg kunne se hun la fra seg den gule plastkappen og spritet hendene før hun gikk til vaktrommet. Et sukk fant veien ut av kroppen min, og jeg sendte en melding til mamma. ”Kommer ikke ut i helga heller. Sees i

I ett

Livet går i ett om dagen. Vi har endelig hentet ETTER fra trykken, og det er så rart og fint å holde et magasin du bare har sett i InDesign i hendene. Noe fysisk. Ekte. I går hadde jeg min siste kontordag før sommerferien, og denne helga er viet til Namdalsavisa før vi på mandag begynner å pakke sammen leiligheta. To år skal ned i esker og kjøres videre til en liten hybel på Bjølsen. Mens hans esker skal til Trondheim. Fra høsten av blir det pendling igjen, til Trøndelag, Nidelva og Mormors. Et nytt kapittel – eller noe sånt. Men først skal vi selge ETTER, starte planlegging av neste utgave, grille i parken og drikke øl.