Måned: april 2014

Søknadsfristen

Dette er mitt lettere sjokkerte ansiktet etter at jeg kom inn på Westerdals for snart et år sida. I dag er den her. Søknadsfristen. Den dagen hvor virkeligheten bare treffer deg i trynet og du må finne ut hva du skal gjøre med livet ditt. Nå. Skal du bli ingeniør? Lektor? Sykepleier? Grafisk designer? Det er en uendelig mengde yrker å velge i, og du har sikkert tenkt på det lenge. Helt fra slutten av ungdomsskolen er karrierevalg alltid i bakhodet. Når du velger linje og fag på videregående legger du grunnmuren for videre utdanning. Velger du feil på videregående og må ta opp fag risikerer du å bytte pulje fra førstegangsvitnemål til andregangs. Og da kan veien fort bli litt lengre enn du hadde tenkt. Om du så sitter i dag og trykker deg fram og tilbake på samordna opptak, uten egentlig å finne noe, er ikke håpet ute. Det finnes en hel drøss med skoler som ikke ligger i samordna opptak, og som har mange flere studier enn du vil finne der inne.

Hva er vitsen?

I et utdanningsløp dukker det stadig opp muligheter til å ta på seg ekstraarbeid. Det er alltid en studentforening, et arrangement eller dugnadsarbeid som skal gjøres, til en eller annen god sak. Det krever mye å engasjere seg for noe som kommer på toppen av alt annet, og det er til tider vanskelig å prioritere arbeid som ikke er betalt. Så hvorfor skal man gidde å gjøre så mye ekstra? Svaret er en klisje: du får erfaring. Du får prøve deg i den virkelige verden, med ordentlige budsjetter å forholde deg til, prosjektledere som maser høl i hue på deg og deadliner som faktisk betyr noe. Ubetalt arbeid ser alltid bra ut på CV-en (eller som kidza bruker i dag; LinkdIn). Det viser ikke bare at du har vært med å gjennomføre et potensielt vellykket arrangement. Du gjorde det også uten å få en krone for det. Kun drevet av ren vilje og arbeidslyst. I disse dager er jeg travelt opptatt med å gjennomføre klassens eksamen, som foregår som et litterært arrangement hvor alle i

Bucketlist 2014

Dette bildet har ingenting med saken å gjøre. Det er bare fint. Jeg er listefreak. Jeg liker å sette livet mitt i system, sånn at jeg kan bruke hodet til å tenke på noe annet enn når det møtet er, eller om det er deadline nå søndag, eller neste. Jeg liker å skrive ned ting jeg jobber mot. For når jeg skriver det ned blir det ekte. Da må jeg gjennomføre. Hvis ikke har jeg meg selv å svare til, og noe av det mest frustrerende jeg vet er når noe ikke skjer, og det er bare min feil. Dette er noen av tingene jeg har lyst til å få til i 2014: – Få en relevant deltidsjobb (check) – Slutte å jobbe i helse-norge – Få en litterær tekst på trykk – Holde foredrag på Olav Duun vgs (bare fordi det hadde vært sjukt gøy å komme tilbake for en dag.) – Skaffe meg en kul sommerjobb – Tjene minst så mye på foretaket mitt at jeg kommer over momsgrensa – Få råd til

Båten

Husker du da vi havnet i trøbbel på båten? Den gang da alt var like vakkert som en barnetegning? Husker du at vi kokte havregrøt i fylla? Som vi lo. Du svidde grøten, men vi serverte den allikevel. Vi festet natten igjennom og gikk på dekk for å nyte det som ikke kan nytes noe annet sted. Det var da det skjedde. Husker du? At vi sjanglet bortover og du falt over dekk? Husker du det? Husker du meg? Vi ler ikke lenger nå. Husker du da vi havnet i trøbbel på båten?     Vi hadde nylig skriveworkshop med Joakim Kjørsvik og Endre Ruset. Der terpet vi på den edle kunsten i å skrive korte historier.

Mente du kattunge?

Som tekststudent er jeg kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av skriftspråket vårt. Jeg har de siste årene blitt veldig oppmerksom på hvordan folk skriver, og desto mer kresen når det kommer til flyt og rytme i språket. I dagens verden av sosiale medier, kommentarfelt og blogger skriver de aller fleste mye på internett – for at andre skal lese. Og når målet er at andre mennesker skal lese det du skriver, hvorfor ikke jobbe bare bittelitt med flyten? For at en tekst skal flyte må leseren slippe å stoppe opp midt i en setning, eller et avsnitt. Det som ofte gir lesingen en bråstopp er forkortelser. Slutt å forkort, folkens. Det tar to sekunder å skrive «cirka» i stedet for ca, fire sekunder å skrive «og så videre» i stedet for osv. Og det er så mye bedre å lese! I tillegg finnes jo de som også forkorter ord som «med» og «jeg» til «md» og «jg». Slutt med det. Også har vi de veldig vanskelige sammensatte ordene… Det heter kattunge, ikke katt unge. Seriestart,