Siste innlegg

48 timer i Kristiansand

I Kristiansand har jeg ei venninne som heter Marte. Vennskapet vårt starta i kommentarfeltet på blogg.no den gangen hun hadde tykke dreads og ring i nesa, og jeg hadde side cut og ring i leppa.

Vennskapet utvikla seg på nettet før vi begge flytta til Oslo. I trappa ved tigeren på Oslo S møttes vi for første gang, og etter det har vennskapet bare vokst. Å være med Marte er som å balsamere sjela i veldig, veldig dyre hårprodukter. Hun er definitivt et av de sterkeste menneskene jeg kjenner, og da mener jeg ikke bare fysisk. Vi sees på ingen måte ofte nok, og det må vi gjøre noe med.

Jeg skulle egentlig til Kristiansand for å besøke Marte i november, men i stedet satt jeg hjemme med urinveisinfeksjon, halsbetennelse og feber. Bestile nye togbilletter, og endelig er jeg her. Fikk servert kaffe på senga før lørdagstrening. Marte er nemlig PT og viste meg noen triks for å fikse kontor-ryggen min.

Hadde aldri vært i Kristiansand før, og gleder meg allerede til å komme tilbake. Må jo besøke Dyreparken også! Liker den byen her allerede. Sørlandet ass.

Dessuten hadde de masse store ting her som fikk meg til å føle meg enda mindre enn jeg er. Love it!

Sjekk @pt_marteisaksen på Instagram!

Leseåret 2018

Jeg skriver ikke så mye om bøker. Jeg legger ut de fleste jeg leser på Instagram story, og samler i et høydepunkt, men de får ikke så mye plass på bloggen. Kanskje litt rart, siden jeg jobber med bøker – men det er fordi jeg ikke er så komfortabel med dobbeltheten i det. Når er det en interessekonflikt? Skal jeg markere bøkene jeg får gjennom jobb med reklame? Det er så mange gråsoner, og jeg syns det er vanskelig å navigere. Det føles feil å skrive anmeldelser av bøker, og trekke fram favoritter. Så jeg lar heller være.

Men jeg oppsummerer mer enn gjerne leseåret 2018. Jeg vil understreke at dette er bøkene jeg har lest fra perm til perm. Ikke de jeg har lest halvparten av, eller manus på ting som ikke er kommet ut ennå. Ellers kan dere følge med på bøker jeg leser på Goodreads.

I år hadde jeg som mål å lese 50 bøker fra start til slutt, jeg endte på 61. I 2019 skal jeg få til minst 60. Jeg har også lyst til å lese noen litt tykkere bøker, og har den nye serien til Lars Saabye Christensen på leselista. Gleder meg allerede sykt mye til leseåret 2019.

Her er bøkene jeg leste i 2018:

  1. Det første mysteriet, Katarina Vestre
  2. Kongen av gutterommet, Webjørn S. Espeland og Dennis Vareide
  3. Anne Franks dagbok – grafisk roman, Ari Folman, David Polonsky (illustratør)
  4. Year of yes, Shonda Rhimes
  5. HU, Aasne Linnestå (dikt)
  6. Godhetens språk, Christie Watson
  7. Tante Ulrikkes vei, Zeshan Shakar
  8. Stein på stein, Henrik H. Svensen
  9. Macbeth, William Shakespeare
  10. Milk and honey, Rupi Kaur
  11. The Fandom, Anna Day
  12. Nørd, Mina Lystad
  13. The old man and the sea, Ernest Hemmingway
  14. Leksikon om lys og mørke, Simon Stranger
  15. Self care for the real world, Nadia Narain
  16. The catcher in the rye, J.D. Salinger
  17. The fault in our stars, John Green
  18. Looking for Alaska, John Green
  19. Eleanor Oliphant is completely fine, Gail Honeyman
  20. Skilpadder hele veien ned, John Green
  21. Dødevaskeren, Sara Omar
  22. Civil War, Mark Millar (tegneserie)
  23. Vi skulle vært løver, Line Baugstø
  24. Korset, Ingar Johnsrud
  25. Dear Evan Hansen, Steven Levenson
  26. Another woman’s husband, Gill Paul
  27. Tung tids tale, Olaug Nilssen
  28. Alt som ikke har blitt tjoret fast, Eirin Gundersen
  29. Akkurat passe, Jostein Gaarder
  30. Compis, Hasse Hope
  31. Se på oss nå, Geir Gulliksen
  32. Syden, Marianne Kaurin
  33. Fem stjerner, Lars Petter Sveen
  34. Nærmere høst, Marianne Kaurin
  35. Kinderwhore, Maria Kjos Fonn
  36. Miss Marvel, G. Willow Wilson (tegneserie)
  37. The hate u give, Angie Thomas
  38. Men explain things to me, Rebecca Solnit (essays)
  39. Harry Potter and the philosophers stone, JK Rowling
  40. Harry Potter and the chamber of secrets, JK Rowling
  41. Harry Potter and the prisoner of Azkaban, JK Rowling
  42. Melanin hvitere enn blekemiddel, Sumaya Jirde Ali (dikt)
  43. Farvel alle hemmeligheter, Helene Guåker (dikt)
  44. Det er et jeg som snakker, Lone Aburas (agitpop)
  45. Perfect daughter, Amanda Prowse
  46. Barnet, Kjersti Annesdatter Skomsvold
  47. Kunsten å oppdra en verdensmester, Gjert Ingebrigtsen og Frode Saugestad
  48. American war, Omar El Akkad
  49. The sun and her flowers, Rupi Kaur
  50. Mythos, Stephen Fry
  51. Slepp meg, Kathrine Nedrejord
  52. Rase, Monica Isakstuen
  53. Bare en natt til, Anniken Jørgensen
  54. Lev mere, tænk mindre av Pia Callesen
  55. Artemis, Andy Weir
  56. Sadie, Courtney Summers
  57. Min historie, Michelle Obama
  58. Det er berre eit spørsmål om tid, Eldrid Lunden (dikt)
  59. Her, nå, alltid, Cathrine Isaac
  60. Why I’m no longer talking to white people about race, Reni Eddo-Lodge
  61. Fantastic beasts, the original screenplay, JK Rowling

Totalt leste jeg 15 499 sider, og det er jeg veldig fornøyd med. Herregud som jeg elsker å lese, og føler at jeg virkelig har kommet i god leseform. Mitt triks er å lese mest mulig variert, og lese flere bøker samtidig.

Noen som leste noe bra i 2018?

 

Etiske treningsklær

Januar, dag tre. Moderskipet har fortsatt ikke hentet meg hjem.

Jeg har hatt min første økt på Sats i dag. Kred til Sats som gir folk ei gratis PT-time når de melder seg inn. Var kjekt.

Akkurat nå er jeg ganske optimistisk til disse treningsgreiene, og gleder meg til å teste gruppetimer.

Men!

Det jeg syns er vanskelig er treningstøy. Ikke det enkleste å kjøpe brukt, så her er jeg ute på nytøy-markedet.

Som med alle andre klær er det store forskjeller mellom merkevarer, og prisklasser. Jeg har planer om å ta opp boliglån i løpet av første kvartal i år, så jeg må prøve å være så sparsommelig som mulig. Men det var ikke til å komme unna at min sju år gamle treningstights fra HM og en stabel med litt for små band-tskjorter ikke er godt nok. Jeg trengte litt nytt tøy.

For å sammenligne ulike produsenter brukte jeg appen Good on you, som er litt tilsvarende Shop Ethical som jeg har snakket om før, men som virker mer oppdatert.

Av de mest kjente merkevarene landa jeg på Adidas. De hadde god score og kosta ikke for mye på januarsalg. Sko har jeg heldigvis arva av mamma.

Det finnes mange gode produsenter av (la oss kalle det) hel-etisk tøy, men akkurat nå ble det litt for dyrt, og litt for utilgjengelig. Utilgjengelig i det at det må bestilles, så hadde jeg spart litt på forhånd og planlagt litt bedre hadde det gått. Neste gang, si.

Jeg ser også at noen Fretex-butikker og lignende har treningstøy også. Mye av det er vel b-varer fra produsenter, men jeg har til gode å finne noe jeg liker. Det må være lov å være litt opptatt av hvordan man ser ut også.

Alt i alt er denne new year, new me-greia ok å ta fatt på. Eller.. egentlig er det new year, old me. Jeg var ganske god til å trene for to år sida. Velger å konkludere med at 2018 var året jeg fokuserte på å bli mentalt sterk, mens 2019 blir året hvor jeg skal bli fysisk sterk.

Det skal bli godt.

Ps: jeg hadde ingen u-kleine treningsbilder, så gikk for et av det alltid vakre havet vårt. Husk å vask treningstøy i Guppy friend-vaskepose.

Godt nyttår

Godt nyttår, dere!

Jeg tilbringer 1. Januar med ryddeserien til Marie Kondo, som Netflix slapp i dag. Perfekt syssel på den internasjonale fyllesykedagen. Når jeg kom hjem i natt? Aner ikke. På et tidspunkt plukka jeg opp de to ildfaste formene vi hadde bært mat til festen i, og gikk rundt hjørnet og kom meg hjem.

Vi feira med en hel haug av vennene våre, inkludert en fire måneder gammel baby. Emilie og Olav hadde dekt to langbord i stua, laga quiz og velkomstdrink. Litt før midnatt trakk vi ut i Sofienbergparken for å se på fyrverkeriene. Den fotside kjolen min var våt til langt oppe på anklene, og jeg ble ganske kald, men brydde meg ikke. For en nydelig kveld. Jeg er så takknemlig som har alle disse menneskene i livet mitt. Skal på ekte framkalle det bildet her og henge det på veggen.

I dag skal jeg ligge på sofaen, se Netflix og spise potetgull. I morgen skal jeg melde meg inn på Sats. Er det januar, så er det januar.

Bagasje på båndet

Det er ganske magisk med fly. På fire og en halv time har jeg forflyttet meg fra Steinkjer til Oslo. Fra Trøndelag til Oslo. Fra hjem til hjem.

Jeg avslutta Trøndelags-delen av ferien med et rosa bad, og min favorittaktivitet: lese en hel bok på en dag. Denne gangen var det filmmanuset til den første Fantastic beasts-filmen. Trikset mitt for å lese mye er å variere bøkene mest mulig. Ikke les to tykke romaner etter hverandre, men plukk opp ei ungdomsbok, ei diktsamling eller noe annet som går fort å kommer gjennom.

Nå sitter jeg på Gardermoen og venter på kofferten min. Jeg hadde nesten fem kilo overvekt og forstår ikke hvordan jeg har fem kilo mer baggasje på vei ned enn opp. Håper de nye frokost-tallerkenene mine har overlevd.

Planen nå er å komme meg hjem så fort som mulig, sette på oppvaskmaskina (glemte det før jeg dro, og brekker meg av synet som antakelig venter), vaske klær, pakke ut kofferten, stormrydde og synke ned i sofaen til Home Alone med E. Vi fikk ikke sett den i romjula.

Har lenge tenkt at jeg burde bli flinkere til å blogge fra mobilen. Kanskje 2019 blir året. Lov å drømme.

Jula 2018

Kontorjobben min ødelegger kanskje skuldrene mine, men den gir meg fri i hele romjula – så jeg klager ikke. Det føles skikkelig bra å kunne koble av en hel uke, spille Nintendo, lese bøker, spille brettspill og sove lengre enn jeg egentlig har samvittighet til.

I år feiret vi jul hjemme hos mamma, og jeg hadde med meg kjæresten. Jeg var litt nervøs i forkant, men da vi først satt på flyet nordover lille julaften føltes det helt naturlig at han skulle være med. Julegudstjenesten var like langdryg som alltid (men vi drar dit fordi korpset til lillesøss spiller), vi så Disney-kavalkaden tre ganger, julemiddagen smakte nydelig, pakkene var like fine som alltid og pappa skjenka E på akevitt. Perfekt julaften.

Første og andre juledag gikk med til familiebesøk, felles middager og spilling på kveldene før jeg kjørte E og bruttern til bussen andre juledag. Ble ganske tomt da de dro, for da var jula litt over. Tredje juledag fikk jeg møtt fine folk på vors, og vi dro på byen. Fikk bord på den ene puben vi har i Namsos, og satt der halve natta. Fitbiten registrerte gåturen min hjem som en treningsøkt, og jeg snakka alt for høyt med E på telefonen fra senga mi i sikkert en time etter at jeg kom hjem.

Nå sitter jeg på Steinkjer hos pappa. I kveld reiser jeg til Oslo, og skal feire nyttår der. Jeg har aldri gjort det før, og gleder meg skikkelig.

Jeg har som vanlig glemt å ta bilder, men dere kan se for dere juletre, meg i en fotsid grønn kjole, verdens snilleste shiba som vi fikk låne i jula, en ekstremt fornøyd 12-åring, nerdete julegaver, alt for mange småkaker, Dahls-julebrus, snø på julemorgenen og glede. Masse, masse glede.

Noen mål, eller ønsker, eller håp, for 2019

Foto: Adam Chang

Det har snart gått et år til. 2018 har vært et fint år. Et vondt, vanskelig, sårt, angstete, nydelig, vakkert, håpefullt, gjenfødende år. Jeg har aldri kjent på så dype daler, vært på så høye topper, eller fått rensa hjertet og hjernen så mye som i år. Godt og vondt. Vondtgodt. Godtvondt. Jeg vil si at det har vært et bra år. Det er i alle fall slik jeg kommer til å huske det.

Jeg har vært sønderknust med kjærlighetssorg, og nyforelska og fnisete. Sunget høyt på konserter, dansa alene midt på natta. Jeg har lest flere bøker enn i noe annet år. Blitt ekstremt mye flinkere i jobben min, funnet meg godt til rette på Grünerløkka og lært litt mer om plantestell. 2018 har vært ytterpunktenes år. Neste år håper jeg blir litt mer stabilt. At jeg ikke må maile psykologen i desperasjon fordi jeg plutselig har så mye dødsangst at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg vil lese enda litt flere bøker, kaste bort litt mindre tid på meningsløs Facebook-scrolling, og ikke kaste så mye mat. Herregud så mye mat jeg har kasta i år på grunn av dårlig planlegging og mye reising.

Så ja.

Her er noen greier jeg har lyst til å gjøre i 2019:

  • Lese minst 60 bøker
  • Bygge ferdig Galtvort-borgen
  • Bli skikkelig god i Cities skylines på Nintendo Switch
  • Høre litt mer ny musikk, og ikke bare det samme gamle
  • Ramme inn bildene mine profesjonelt
  • Gå på gruppetimer på Sats selv om jeg syns det er kleint
  • Bli enda flinkere på jobb, og bli dritgod på konverteringsannonser
  • Kjøpe leilighet (!!)
  • Spare mer, spesielt i grønne fond
  • Besøke nye restauranter
  • Besøke broren min i Trondheim
  • Strikke en ny genser
  • Videochatte mer med venninner som bor langt unna. Det er alltid så hyggelig
  • Skrive en gang i uka
  • Bli ferdig med førsteutkastet på boka (skulle egentlig gjøre det i løpet av 2018, men så begynte jeg å date og omrokkerte derfor prioriteringene litt)
  • Spare til hund
  • Bygge bokhyller
  • Dra på familietur til London
  • Bli kjent med alle smårollingene som venninner har produsert
  • Drikke et glass vann per enhet alkohol
  • Se alle Harry Potter-filmene med E
  • Redusere matsvinnet
  • Og redusere kjøttkonsumet
  • Jobbe videre med å minimere overtenking
  • Kjøpe en sånn børste som fjerner nupper fra klær
  • Organisere skrivebordet på jobb så det ikke er konstant rotete
  • Og bære ned kaffekopper til kantina på slutten av hver arbeidsdag
  • Rydde opp i bloggere jeg følger, youtube-kanaler, hva som dukker opp i Facebook-feeden og rett og slett redusere støyen i sosiale medier. Sosiale medier kan være veldig gøy og hyggelig, men det krever litt opprydding
  • Betale ned forbrukslånet jeg tok opp for å ha råd til depositum
  • Bli litt mindre hypokonder

Jeg er veldig klar for et nytt år nå. Klar for alt det nye, for å vokse videre, lære mer. Nyte det jeg har. Høste det som er sådd og alle andre klisjeer. Også fikk jeg Fit Bit til jul, så jeg kan føre statistikk over mitt eget liv. For en tall-nørd som meg gjør det at jeg faktisk syns det virker gøyere å begynne å trene enn om jeg ikke hadde hatt den. Enkle gleder.

Har dere noen håp, mål eller ønsker for 2019?

Herregud, jeg skriver en bok!

I dag følte jeg meg i skikkelig god skriveform. Tida bare fløy der jeg satt, og for første gang kjente jeg på ekte at jeg skriver en bok – og at jeg hadde kontroll. Jeg har kontroll på synopsiset mitt, jeg vet hvor vendepunktene er, og hvordan jeg skal få karakteren min fra A til Å. Jeg skriver sakte fram utkast til et og et kapittel. Og i dag greide jeg å skrive fram scener på samme måte som en kniv sklir gjennom varmt smør.

Enn så lenge er sidene mine full av feil. Feil navn, feil antall venner, masse floskler, klisjeer, antakelig masse faktafeil og partier som både må omskrives og utvides. Men jeg er på vei!

Generelt bruker jeg lang tid til å bli god på noe. Jeg lærer raskt, men trenger mye øving, og mye tenking, før jeg blir skikkelig god. Slik er det på jobb, og slik er det også med skrivinga. Det jeg skriver på nå er egentlig en utvidelse av en novelle jeg skrev i førsteklasse på Westerdals i 2013. 2013! Det er allerede fem år det. Siden den gangen har jeg gått og knadd på hovedpersonen min. Visst at her er det en fortelling, men vært usikker på hvordan jeg skal fortelle den. Nå vet jeg – og «alt» som gjenstår er selve skrivingen.

Men jeg koser meg, og for en gangs skyld så har jeg ikke noe hastverk med et prosjekt. Vanligvis vil jeg bli ferdig så fort som mulig, men denne gangen er det litt slik at jeg ikke kunne brydd meg mindre om jeg bruker ett år eller tre.

Og jeg må bare si at det er et privilegium å jobbe i bokbransjen samtidig som jeg skriver selv. Det å få lese så mange gode manus og bøker, være tett på redaktører og forfattere, lære mer om prosessen fra manusinnsending til markedsføring er det ikke så mange som får gjøre. Jeg innser hvor forbanna heldig jeg er. Og det er ikke så ofte jeg bruker ordet heldig.

I dag er jeg ekstremt optimistisk. Glad. Lykkelig. Jeg gleder meg til å fortsette. Gleder meg til å se hva det kan bli. Om jeg kan få manuset antatt til slutt, og kanskje selge en bok eller fem også.

Jeg håper alle kommer på lansering! I dette tempoet sender jeg dere en invitasjon i 2023. Gleder meg!

Syk

Altså, jeg må bare le. For tredje uka på rad har jeg sykefravær fra jobben.

I første runde hadde jeg urinveisinfeksjon (TMI?), som krevde to antibiotika-kurer for å bli kvitt. Da jeg endelig ble frisk fra den begynte halsen å skrante, og nå har jeg vært vekk fra jobb i tre dager. Det er ny rekord. Har seriøst aldri vært så lenge borte fra jobb. Sykdom er selvfølgelig ikke noe vi kan kontrollere, men jeg får dårlig samvittighet allikevel. Da halsen ikke ble bedre på dag tre, men heller verre, ringte jeg til slutt legekontoret. Så nå er jeg klar for min tredje legetime på tre uker. Hurra!

When it rains it pours, sies det. Og det er sånn jeg føler det når jeg først blir syk. Jeg håndterer sykdom veldig dårlig, og har en ny respekt for mennesker som av ulike årsaker er hjemmeværende. Jeg kjeder meg SÅ MYE når jeg må være hjemme fra jobb.

Også er jeg så umåtelig glad for at mamma er sykepleier, sånn at jeg kan ringe henne og få råd når jeg er syk. Hvor mye ibux og paracet kan man ta i kombinasjon? Bør jeg gå til legen nå, eller går det over av seg selv?

Akkurat nå går jeg nærmest og håper at jeg har en bakterieinfeksjon, sånn at jeg kan få medisin og bli bedre – og slippe å riste det av meg selv. Haha. Herregud. Jeg må le litt av meg selv. For til og med lillesøstra mi mente jeg klagde for mye. Og hun er 11 år.

Jeg takler åpenbart ikke det å være syk så veldig godt. Men det må være lov å klage litt, få et kyss på panna og spille Pokémon i senga.

Jeg har ikke noe zero waste-løsning på det å være syk. For meg er det eneste som da gjelder et lager med febernedsettende, ferdigsupper, appelsinjuice og hva enn jeg måtte orke å spise. Jeg kjøpte til og med en sånn liten plastflaske med ingefær-shots i går, bare fordi jeg fikk lyst på det. Ta vare på deg selv. Ikke ha dårlig samvittighet for at du ikke får gått i den klimamarsjen, godt deg med det som finnes av TV på dagtid (say yes to the dress, hello), vær hjemme en ekstra dag fra jobb om du må, ikke gi den dårlige samvittigheten så mye oppmerksomhet og fokuser på å bli frisk.

Heldigvis blir jeg ikke skikkelig syk mer enn cirka hvert femte år, så jeg satser på at jeg snart er over den verste kneika på ei stund *bank i bordet*.

God bedring til alle som måtte trenge det.

Edit: Jeg har fått en skikkelig kraftig halsbetennelse, antibiotika og min første sykemelding ever.

Kunne vært verre.

Det jeg gleder meg til i høst

Er det november, eller? Herregud alle jeg snakker med er helt frynsete av at mørketida er her. Selv har jeg booka meg en time hos psykologen min, bare for å ta noen grep. Tankespiraler ass, de tar deg når du minst venter det. Det går bra altså, jeg må bare få sortert litt. Tror det er sunt jeg. Vurderer å begynne å gå et par ganger i året bare for å få utløp. Så deilig å bare kunne bestille psykolog-time når man trenger det. Koster skjorta, men er verdt det. Jeg liker Amy Sexton, som blant annet driver med metagonitiv terapi som jeg elsker så mye. Gå til henne når livet butter litt i mot.

Uansett: når hodet er litt frynsete, og kroppen likeså (heihei, min andre antibiotikakur mot urinveisinfeksjon) så er det viktig å glede seg til ting som kommer, og huske at man ikke skal sitte i antibiotikakroppen for alltid.

Jeg gleder meg til:

  • Å være ferdig på antibiotikakur
  • Feire bursdagen til en kompis i helga
  • At pappa kommer til Oslo i neste uke
  • Skrivedater med gode venninner
  • Å lese boka til Michelle Obama
  • Å besøke Marte i Kristiansand om bare noen dager!
  • Og å reise til Namsos for å feire bursdag sammen med lillesøstra mi (reiser helga før vi egentlig har bursdag for da får jeg fortsatt ungdomsrabatt på Widerøe <3)
  • Min egen bursdag i midten av desember
  • Regnet blir til snø
  • Forhåpentligvis et par turer ut i marka. Har arvet tursko av sjefen min som jeg er gira på å teste
  • Å hjelpe folk med å finne de riktige bøkene til å legge under juletreet
  • Å ta på meg den gule regnjakken min, for den gjør meg så glad
  • Langtidskoke noe. Alt for lenge siden sist.
  • Å ha en kurv med klementiner hjemme
  • Og julebrus <3
  • Invitere meg selv på middag hos folk, og drikke litt for mye vin
  • Invitere noen andre hjem på middag til meg, og drikke litt for mye vin
  • Kvelder hvor jeg finner roa og bare kan lese en bok fra perm til perm
  • Å ta med meg E hjem til Namsos for å feire jul
  • Nyttårsaften i Oslo