Siste innlegg

8ay57w-wxku-mariana-vusiatytska

Brukt vs. nytt: noen tanker.

8ay57w-wxku-mariana-vusiatytska

Jeg har lenge hatt lyst på en skinnjakke. Det er årevis siden sist jeg hadde en bra en, fordi jeg ikke har blitt enig med meg selv om hvor jeg står når det kommer til skinn.

Skinn er et slitesterkt materiale, noe som gjør det til en bra investering om det er et produkt jeg planlegger å ha lenge. For eksempel sko, vesker eller jakker. Men jeg er ikke super-keen på å støtte skinn-industrien mer enn jeg må. Særlig om produsenten ikke er så åpen om hvordan produktene lages.

Så jeg begynte å sjekke dette med «vegansk skinn», og vel: det er jo polyester. I alle fall de tingene jeg har funnet. Polyester er et oljeprodukt, altså ikke noe jeg er keen på å kjøpe mye av. Det er slettes ikke bra for miljøet, og dessuten blir jeg klam og svett og ekkel av slike kunstfibre. Og: Min erfaring er at polyesterprodukter ikke holder seg like godt som skinn. Skinn kan smøres og behandles og tas vare på. Eksempel: Jeg har et par godt brukte skinnsko som mamma kjøpte i London på 90-tallet. De er fortsatt like fine i dag som da de ble kjøpt fordi vi har tatt godt vare på dem. Mine polyester-skinnsko derimot holder så vidt en sesong.

Dette med skinnjakke ble et dilemma. Jeg ville ikke kjøpe en nyprodusert jakke, ei heller en jakke i vegansk skinn. Men etter noen måneder på Tise fant jeg en skinnjakke som hang og støva i et skap i Hønefoss, kjøpte den og fikk sendt hit. Jeg tror jeg er fornøyd med denne løsningen. Et brukt plagg (uavhengig av materialet) bidrar ikke til mer produksjon, og det er langt bedre at jeg kunne overta den jakken enn at den bare henger og ikke blir brukt.

Så er spørsmålet: Bidrar dette kjøpet, og det at jeg bruker denne jakken ute på gata, til mer konsum? Typ: Om noen ser jakken, tenker at den er kul og går og kjøper en lignende, bidrar jeg da til økt forbruk av skinn-produkter og dermed miljøsvineri?

bl8mdg0p_ni-freddy-marschall

Dette med etikk kan dras så langt man bare vil. Men jeg håper at om noen ser min vintage skinnveske eller min second hand skinnjakke at de også foretrekker å kjøpe produktet brukt.

Når produktet kjøpes brukt bidrar vi ikke til ytterligere produksjon, men heller en videreformidling av en vare som allerede eksisterer. Og i mitt hode er det bedre at den varen blir brukt (siden den allerede eksisterer) enn at den ligger i noens klesskap ubrukt – når den først er produsert og miljø-skadene (eventuelt) alt er gjort.

Jeg merker at etikk for meg handler mest om klima så vel som dyrevelferd og arbeidernes rettigheter. Når det kommer til brukte klær er Fretex en av mine favoritter å stikke innom, og når du først handler brukt har ikke lenger materialvalg så mye å si. Når vi handler nye klær derimot må vi gjøre valg både når det kommer til hvilke kleskjeder, produsenter og materialer vi velger å støtte opp omkring.

Skinn og etikk er kanskje ikke to ord som hører sammen. Jeg vet ikke, og har vært nervøs for å fortelle om at jeg kjøpte skinnjakke bare ei uke etter at jeg starta dette prosjektet. Men målet mitt er å se hvordan man kan leve et normalt, forbrukende liv, men samtidig ta valg som ikke ødelegger kloden vår fullstendig.

Så ja. Jeg er sjukt nervøs for reaksjonene som måtte komme på det innlegget her. Men… Jeg tror second hand er en bra løsning. Selv om det beste sikkert hadde vært å la vær å kjøpe en skinnjakke i det hele tatt. Hvilke tanker har dere om materialvalg og second hand? Er det noen materialer dere styrer unna uavhengig av om dere kjøper brukt eller nytt?

Foto: Mariana Vusiatyaska og Freddy Marschall 

Processed with VSCO with s2 preset

Keep cup

Processed with VSCO with s2 preset

Etter litt leting, noen google-søk og en tilfeldig gåtur har jeg endelig fått kloa i en Keep Cup!

Jeg har hatt en slik kopp tidligere, men mista den på Westerdals et sted.. Og siden har jeg vært på utkikk etter en ny. I dag var jeg på vei hjem fra butikken og gikk forbi SiO-kafeen på høyskolen, og der selger de Keep Cups + kaffeavtale til 99 kroner! Så nå kan jeg i tillegg få kaffe til 15 kroner i SiO-kafeene om jeg har med koppen. Bra deal.

Når det kommer til pappkoppen har jeg ikke gjort kjempemye research enda, men jeg antar at et engangsprodukt aldri er særlig bra når det fins flerbruksprodukter. Mener å ha lest et sted at pappkopper inneholder et slags plastbelegg på innsiden, som skal hindre pappen i å bli fuktig – og derfor ikke er så enkel å resirkulere. Men har ikke noe kilde på det. Skal skrive mer om pappkopper når jeg har sjekket litt mer.

Men for deg som er på jakt etter en flerbrukskopp er Keep Cup et bra alternativ. Den veier nesten ingenting, og er derfor enklere å ha i veska enn typ en stor termokopp fra Bodum. Den er laget av plast, men er resirkulerbar.

Keep Cup har dessuten samme standardstørrelse som de fleste kafeer har på sine take away-kopper noe som gjør transaksjoner enklere. Du kan lese mer om dem her.

Grunnen til at jeg brukte så mye tid på å få tak i en igjen var fordi jeg ikke ville bestille og dermed shippe en ny kopp helt fra et annet verdenshjørne, men finne en som allerede var sendt. Selv om jeg har fryktelig lyst på en av Star Wars-koppene deres.

Så er det bare å huske å ta den med seg da.

Processed with VSCO with a6 preset

Gamle vaner er vonde å vende: Bæreposen

Er det ikke litt rart at plastikk, et ekstremt slitesterkt og bestandig materiale, brukes så mye til å lage ting vi skal bruke én gang?

Plastikkskjeer, plastikkfat, plastikkopper, bæreposer.

Vi spiser, drikker, bærer tampongene hjem og kaster beholderen. Fortrinnsvis i blå pose, avhengig av promille og nivå av gidd.

Vanligvis er jeg flink til å ta med handlenett i butikken. Men det er de gangene hvor jeg ikke har planlagt en handletur smellen kommer. Når jeg skal kjøpe med egg, melk og cherrytomater hjem på vei fra jobb – og står i kassa og lurer på hvordan jeg skal få det med meg hjem i regnet.
– Vil du ha pose?
– … Ja takk.

Hvilket handlenett skal jeg ta med meg i dag?

Handlenettet har blitt det en button var for noen år siden. Et statement om at du er kul eller bryr deg om noe. Nettene er billige å produsere, og om du drar på festival, en boklansering eller går på skole får du garantert tilbudet om en god del tøynett i løpet av et år. De fleste matbutikker selger gjenbruksnett til en billig penge.

Problemet mitt er ikke mangel på handlenett. Problemet er mangel på forberedelsesevne. Jeg, som vanligvis ser meg selv som et godt organisert menneske, har problemer med å legge handlenettet tilbake i veska etter bruk. Så da står jeg der på rema, med Æ-appen klar, uten handlenett.

Hvor mange nuller er det i 900 millioner?

Denne artikkelen begynner å bli gammel, seks år for å være nøyaktig, men la oss anta at nordmenns plastikkpose-forbruk har vært noenlunde stabil de siste årene. I 2010 brukte vi i alle fall 214 bæreposer per person. 900 millioner poser totalt der altså. En remapose (jepp, jeg har veid) veier 20 gram. Det vil si 18 000 000 kilo plast hvert år. Bare til bæreposer!

Greit nok at en eller annen rapport sier at de fleste norske bæreposene gjenvinnes. Og i Norge er vi generelt flinke til å gjenvinne plasten vår. Til å lage nye plastprodukter eller skape energi (som dog slipper ut co2, obs obs!) Men med jevne mellomrom antar jeg vi må produsere noe nytt også, ved bruk av ny olje. Alle disse posene må også fraktes fra hvor enn de produseres, og den gamle plasten som skal bli ny plast må også fraktes til gjenvinning. Denne plast-sirkelen er ressurskrevende. Sammenlign det med et handlenett som er fraktet én gang, og den «skal bare innom butikken»-turen koster plutselig mye mindre co2.

I den 2010-artikkelen jeg refererte til litt lenger opp påpeker flere dagligvarekjeder at de bruker bio-nedbrytbare stoffer i posene, og resirkulert plast. Her i landet bruker vi også bæreposer til restavfall, så litt nyttige er de jo, men vi trenger ikke ta med oss flere plastposer enn vi klarer å fylle med restavfall. Ved å sortere søpla vår riktig kan vi med andre ord senke antallet plastposer en husholdning trenger i løpet av et år.

Jeg skal i alle fall bli flinkere til å ha handlenett i veska. Kanskje to til og med, i tilfelle jeg glemmer å legge tilbake et, så har jeg litt å gå på.

Processed with VSCO with s2 preset

Etisk 2017: Hva faen har jeg begitt meg ut på?

Processed with VSCO with s2 preset

I en god stund har jeg tenkt mye på dette med etikk omkring forbruket mitt. Hvordan har dyrene jeg spiser egentlig hatt det? Hvor kommer alle ingrediensene i foundationen min fra? Har noen dødd i en tekstilfabrikk så jeg kan få en strømpebukse å ha på meg på nyttårsaften?

Den dårlige samvittigheten slår mot meg meg jevne mellomrom, og alle disse tankene om forbruk har grodd i meg helt siden jeg flytta til Oslo og ble gjort mer oppmerksom på det.

Jeg syns jeg ble flinkere i 2016. Jeg begynte å kjøpe mer brukt, spiste mindre kjøtt og tenkte litt mer over disse problemstillingene. Men jeg har aldri gått den ekstra mila med å bakgrunnssjekke de tingene jeg konsumerer.

Etisk 2017

Derfor har jeg i 2017 lyst til å finne ut om det går an å leve et normalt liv, uten at folk må dø eller unger må grave mineraler for at jeg skal opprettholde min livsstil. Jeg er ikke interessert i å bli en no trash-ekstremist, eller bare tygge bark, men leve normalt. Så løsningen må bli å finne de produktene som er ærlige når det kommer til hvor materialene kommer fra, og hvilke arbeidskår de som lager produktene har.

Jeg ønsker ikke å ha en livsstil som forårsaker så mye vondt i andre deler av verden, eller som er dårlig for planeten. Jeg vet ikke om det er mulig å leve på en slik måte, og det er derfor jeg har lyst til å prøve. For å se om det i det hele tatt er mulig som forbruker å ta så korrekte valg som må til.

Dette prosjektet, som jeg har døpt Etisk 2017, kommer til å bli noe av det vanskeligste jeg noen sinne har gjort. Fordi det er så lett å trå feil, eller bli overveldet. Så jeg kommer til å ta det trinnvis. Jeg er også redd for at om jeg legger en for detaljert plan kommer jeg ikke til å greie å følge den. Så det hele må skje veldig organisk, i et naturlig tempo, for at jeg skal kunne leve etter det.

Et steg av gangen

Å ta produktgruppe for produktgruppe virker logisk og smart. Så jeg har bestemt meg for å starte med klær, sko, kosmetikk, hudpleieprodukter og alt omkring det. Jeg kommer ikke til å kaste de tingene jeg eier nå, og starte fra bunnen. Fordi det er a) alt for dyrt, og b) ikke særlig miljøvennlig å kaste noen kilo kosmetikk og klær som er fullstendig brukbart.

Jeg kommer til å holde dere oppdatert om alle opp- og nedturer. Og alle tanker og problemstillinger som dukker opp underveis. Jeg har også ambisjon om å lage en liste over merkevarer og produkter jeg finner som blir godkjent. Ikke at jeg enda helt vet hvordan jeg skal godkjenne, eller hvordan jeg skal sjekke om hver merkevare drives på en etisk forsvarlig måte.

Det hele blir et eksperiment, og jeg håper å komme ut av det med nye vaner og bedre holdninger. Jeg håper jeg klarer å gjennomføre, og kan ta med meg erfaringene videre for så å kunne leve et liv som ikke gjør unødvendig skade.

Om noen har tips, triks eller forslag til merkevarer, kjeder eller produkter jeg bør sjekke ut, eller styre unna, så legg gjerne igjen en kommentar. Jeg kommer til å trenge all hjelpa jeg kan få!

skjermbilde-2016-12-31-kl-15-46-59

2016

skjermbilde-2016-12-31-kl-15-46-59

Etter oppskrifta jeg har til uke-oppsummeringene skal jeg forsøke å oppsummere 2016.

Årets kuleste

Jeg fikk meg jobb! Det er ikke superenkelt å få seg jobb i dag, særlig ikke rett etter skolen. Så å ha sikret meg jobb allerede FØR jeg leverte bacheloroppgave.. det var helt utrolig. Jeg trives kjempegodt, selv om jeg tidvis syns det er alt for vanskelig og alt for utfordrende. Men de gangene jeg treffer blink. Shit så digg det føles!

En av de kuleste tingene som kommer med en jobb er lønn! Herlighet så stor forskjell det er på å ha penger, og ikke. Bare det å ikke måtte sammenligne priser på de ulike bønneboksene på Rema er en type frihet jeg kan bli vant til.

Har sett alle Ringenes Herre-filmene igjen! Perfekt julekalender. Varte bare tre kvelder, men så verdt det.

Jeg begynte å videoblogge litt. Veldig gøy, men også veldig tidkrevende – noe som gjør at det skjer veldig sporadisk.

Begynte også å være litt mer spontan i blogginga, og det er noe jeg vil ta med meg videre inn i 2017. For jeg liker å dele korte snutter av det som inspirer meg, hva jeg tenker på eller hva som opptar meg. Jeg vil litt mer tilbake til måten jeg blogget back in the day, hvor hele feeden var mye mer et sammensurium av alt mulig – i stedet for å prøve å være «proff».

Årets kjipeste

Konflikten i Syria som bare varer, Trump, at Carrie Fisher og Alan Rickman døde.

Når det kommer til mitt eget liv er dette de kjipeste tingene:

Jeg har ikke vært så sosial som man bør være, og har stort sett vandret mellom hjemme og jobb. Blir litt brakkesyk av sånt.

Vi føler oss av og til litt stuck i studentboligen vår. Leieprisene er skyhøye, og det er så latterlig dyrt å kjøpe en leilighet. Jeg føler meg veldig klar for å komme meg ut av stundentbolig, linoleum og forbudet mot eget vaskemiddel. Og håper 2017 blir året.

Folk som står, eller har stått, meg nær har fått alvorlige sykdommer. Noe som alltid suger. Særlig når det er mennesker som jeg ikke har «tilgang» til lenger. For alt jeg vil er å holde omkring dem og passe på, men det lar seg liksom ikke gjøre.

Årets bilde(r)

IMG_1706

Jeg var på hagefest.img_3114-1

Skam leverte noen av sine visuelt vakreste scenene hittil.IMG_1605

Fikk ansatt-skilt.Vemundvik-15

Tilbragte lange, late dager i Vemundvik i sommerferien. Vemundvik-11 Vemundvik-30 Avgangsfest-18

Slutta på Westerdals, og vi gikk baklengs ut av skolebygget pluss bada i oppblåsbare sommergreier.Avgangsfest-5 Avgangsfest-16 Avgangsfest-12 Avgangsfest-15

Også fikk vi solsikke i stedet for ballong. Avgangsfest-2 Avgangsfest-1

Mews safari

Jeg og Mikael var i London.

17-mai-15

Også feira vi 17. mai i Oslo.17-mai-3 London-blogg-8

I London fikk jeg også sett Kensington Palace <3 <3200416-3

Og jeg besøkte søskenbarna mine i Trondheim.oppsummering

Sto veldig ofte å stirra opp på «tårnene» på jobb, og lurte på hvordan i alle dager jeg endte opp i en så bra jobb. tannlege

Og i januar 2016 fikk jeg endelig trekt de to siste visdomstennene mine.

Årets tankespinn

Går  gjennom en slags kvartlivskrise for tida. Og tenker alt for mye på hvor jeg vil være om ti år, tjue år eller tretti år. Det er virkelig ikke sunt å tenke for langt inn i tid, for det gjør meg veldig forvirret, usikker og sentimental. Om jeg skal ha et nyttårsforsett så må det være å tenke litt kortere inn i framtida.

Årets innkjøp

Jeg fikk for alvor økt kvaliteten på klærne mine, selv om det har kosta en del. Har kjøpt det meste brukt, som gjør at jeg har fått veldig mye bra for pengene. Noen høydepunkter var Burberry trench coat, hvite skjorter og min rimelig fantastiske Gucci-veske.

I 2016 begynte jeg såvidt å få litt mer kontroll på hudpleierutinen, og hva huden min trenger. Er langt i fra i mål. Så har gått med litt penger til hudpleiegreier da. Foråsidetsånn.

Ny mac! Er så fornøyd.

Årets bok

Har lest ganske mye i år. Noen høydepunkter har vært The Martian, To Søstre, Vær snill med dyrene, Lars er LOL, Dette livet eller det neste (som kommer i januar) og Anna og det franske kysset som jeg er så forelska i.

Årets musikk

Har begynt å høre bittelitt på Green Day igjen. Noe som er veldig gøy og veldig rart. Har så mange følelser og minner knyttet til den musikken, men vi skal på konsert i januar og dermed har de våkna til liv i spillelistene mine igjen.

Årets sitat

skjermbilde-2016-12-14-kl-22-05-36 forbilde6 Cleopatra-18 Skjermbilde 2016-06-25 kl. 04.13.29 Skjermbilde 2016-05-07 kl. 14.03.16 jiro

Noen tanker om 2017

Jeg har fokusert mest på jobb i år, noe som jo er naturlig som nyutdannet. Men i 2017 har jeg lyst til å jobbe mer med mine egne ting også. Som å skrive bok, fotografere mer og kanskje blogge mer.

Nå i jula har jeg begynt å gå gjennom alle bildene jeg tok på ungdomsskolen, og jeg innser hvor lite bilder jeg tar nå, sammenlignet med da. Så i 2017 håper jeg å ha med kamera oftere, og ta bilder av det som foregår. Ikke for å bruke det til noe, eller nødvendigvis dele og publisere. Men bare for å ha det.

Jeg forstår vel også at for å fungere trenger jeg gode pauser. Og jeg trenger å komme meg ut av byen. Så jeg vil komme meg ut på landet (aka Namsos) i lange perioder også i 2017. Har for eksempel alle planer om å hjem i påska i året som kommer, noe jeg ikke var i år.

 

Så. Det var mitt 2016, i veldig langtekkelig format. Kudos om du har lest gjennom alt. Jeg ønsker dere alle et godt 2017. Måtte din yndlingsskuespiller overleve.

jul16

Overfladisk i uoverfladiskheten

jul16

Jula har bragt med seg noen kjipe nyheter, men når ting blir litt kjipt så er det av og til godt å være overfladisk. Som en god motvekt mener jeg, og for å komme over nyhetene – og akseptere at noen ting alltid bare vil være crap. Heldigvis fins det folk som er sterke nok til å overkomme alt virker det som.

Men ok: la oss snakke om julegaver! Jeg syns gavene blir bare finere og finere for hvert år, og jeg blir like satt ut hvert år over hvor mye fint jeg får. Noe av det som lå under treet i år var som følger:

  • Septemberutgaven av Vogue som jeg har lett masse etter, men ikke funnet. Mikael hadde sporet opp en utgave og jeg ble overlykkelig! Har en greie for Kendall.
  • Vinter mummi-koppen, har jo sluttet å samle på mummi-kopper (egentlig), men vinterkoppene er så fine at de vil jeg ha allikevel.
  • Ny Apple TV. Endelig kan vi laste inn apper og alt mulig til Apple TV-en vår! Vi har ikke kabel-tv, men bruker Apple TV masse. Nå kommer jeg til å savne kabel-tv enda litt mindre.
  • Kindle. Leser mye digitalt på jobb, så en Kindle er hjertlig velkommen!
  • Le Creuset-kopper. Trengte noen nye kopper å samle på, og valget falt på Le Creuset-krus i Ocean. Akkurat passe store, og antar de holder godt på varme!
  • Pikachu-håndkle. Altså: største latterkula på julaften i år. Helt perfekt.
  • Vin.
  • Støpejernsgryte. Blir perf ny pastakjel<3
  • Hår- og hudpleieprodukter. Fordi venninnene mine vet hva jeg liker.

Jula er ei tid hvor jeg får møte folk jeg aldri ellers ser, fordi så få av folkene fra mitt årskull bor i Oslo. Det er utrolig hyggelig, og vi ender alltid opp i et hull av 00-tall-musikk og historier fra tenårene. Jeg skal velte meg i jula en liten uke til, før det blir tilbake til asfalten. Akkurat nå savner jeg ikke Oslo, men kjenner jeg meg selv riktig gjør jeg det om et par dager.

Men jeg merker hvor godt jeg har av å komme meg ut av byen, og ikke minst bort fra hverdagen og stresset. Livet er veldig mye enklere her oppe, mye fordi jeg ikke har noen forpliktelser her selvfølgelig, men jeg merker at jeg i 2017 sikkert hadde hatt godt av å komme meg litt mer ut av byen. Senke skuldrene og puste frisk luft. Jeg trenger definitivt denne detoxen med jevne mellomrom.

boks-1-of-1

En boks under senga

boks-1-of-1

Under senga hjemme hos mamma står en sort boks, full av bilder. Nå i jula har jeg begynt å gå gjennom dem, og sortere.

På ungdomsskolen gikk jeg med kamera hver eneste dag. På det meste kunne jeg ta 300 bilder på en dag, og alle bildene ligger digitalt på en harddisk et sted. Men de fineste bildene printet jeg ut, klipte til og hang på veggen. Det må ha vært tusen bilder på den veggen. Fra gulv til tak var store deler av veggen dekt av ansikter på venner og kjente. I skolegården, fra bandøvingene jeg sneik meg inn på, konserter, skoleturer, konfirmasjon og ungdomshus. Jeg dokumenterte ungdomstida mi fra A til Å. Alle ungdomsskoleårene ligger nå i denne boksen, og jeg blir lykkelig, trist, flau og underholdt mens jeg går gjennom den.

Nå skal jeg kjøpe en stor bok eller noe, og feste alle bildene. Sette navn og skrive ned det jeg husker om hvert eneste bilde. Tenk så gøy det er å finne igjen om noen år. Og nå husker jeg fortsatt situasjonene bildene ble tatt i, noe som gjør det ekstra morsomt.

Jula er liksom tida for å gå gjennom gamle bilder. Hjemme hos gammeltatanta mi fikk vi også se et bilde av en eller annen slektning som er kliss lik lillesøstra mi! Det er som å se Vilde for 100 år siden, og bak på bilderammen står navn på alle som er med på bildet. Jeg vil lage en liten bibel, en slags Wiki-bok med alle jeg kjente i ungdomsårene. Skamløst skal bildene limes inn. Og når jeg kommer tilbake til Oslo skal jeg finne de digitale kopiene og laste opp i Google Photos. For ikke snakk om at jeg skal miste den gullgruva her!

jul16

Jul

jul13

Det fineste med å bo så langt «hjemmefra» er at jeg får reise hjem til jul.

Jeg har bursdag 13. desember, og så fort bursdagen er over finner jeg frem kofferten og begynner å pakke. Jeg tar meg god tid, for ikke å glemme noe. I fjor begynte jeg for sent og glemte underkjolen min i silke. Var litt kjipt å gå på HM for å kjøpe en erstatning i polyester-helvete. Så i år har jeg gått tilbake til tradisjonen med å starte pakkinga tidlig.

jul1

Kofferten ligger midt på gulvet på soverommet, og jeg snubler over den i halvsøvne hver morgen og kveld. Den blir tyngre og tyngre, vanskeligere å dytte unna med føttene. Men det kribler hver gang jeg tenker på at den ligger der. Klar til å oppbevare julekjole og julegaver.

Pakkeliste har jeg skrevet for lengst. Elektronikk, bøker, strømpebukser og vippetang. Alt skal med. Og jeg skal bare pakke det jeg faktisk kommer til å bruke. Har blitt for gammel til å dra ubrukelige ting land og strand rundt.

Skjermbilde 2015-12-24 kl. 02.09.09

På onsdag flyr jeg hjemmover. Lander på Værnes, og skal sette meg i en bil som tar meg helt til mammas dørstokk. Det er noe helt eget med å komme inn døra med koffert og sekk etter en lang dag på reise. Sitte oppe med mamma og kveldsmaten, ta en dusj og legge meg i nyoppredd seng. Våkne til utsikten over Namsos by. Fjellene, sjøen. Den reine lufta og den stille verdenen. Så stor kontrast til hverdagen i Oslo. Med streng timeplan og asfalt, asfalt, asfalt.

Julestemninga kommer krypende i det jeg våkner etter den første natta i Namsos. Hvert år. Jeg går til frisøren, pakker inn julegavene og leverer ut. Møter venninnnene fra barndommen og ungdomstida. Drikker kaffe fra alt for små kopper, og spiser små, rare julekaker. Ruter svor med skalpell som mamma har tatt med hjem fra sykehuset, går med høye hæler innendørs, spenner perler om halsen og kjøper ny sminke til nyttårsaften.

Skjermbilde 2015-12-28 kl. 22.41.01

Jeg elsker jula. Den gjør meg så glad og dypt ulykkelig på samme tid. For hvert år kommer minnene om alle som ikke er der lenger. Mormor, farfar, Lene. All urettferdigheten som fins der ute, og som jeg føler meg så maktesløs for. Men jula gir meg også så mye håp. Om at neste år skal bli bedre, og at vi her og nå tross alt er sammen. I denne uka i året er vi tettere enn noen sinne. Og å være med familie og venner, tett, tett, tett i sju dager gir meg mer julestemning enn noe annet.

Nå er jeg så klar for jul som det er mulig å bli. Alle julegavene er skaffet, og kofferten ligger med åpent lokk. Det eneste som mangler nå er et boardingkort og litt snø.

 

De andre som er med i blogg-utfordringen er:
Caroline, Nadia, Carina, Marie, Luisa, Ingvild, June, June, Caroline, Martine, Milla, Kine & Lise Lotte.