Siste innlegg

April i bøker

April ble en god lesemåned. Jeg har fått fullstendig strikkedilla, som den bestemora jeg er, og lydbok + strikking er jo tidenes kombinasjon. Ble en blanding av jobb-lesing og koselesing denne måneden. Nydelig balansert, om jeg får si det selv.

Her er det jeg leste i april:

  • The boy in the striped pajamas, John Boyne (lydbok: Storytel)
  • The christmasaurus, Tom Fletcher (lydbok: Storytel)
  • Gutten som elsket rådyr, Samuel Bjørk
  • Alle utlendinger har lukka gardiner, Maria Navarro Skaranger
  • The last tudor, Philippa Gregory (lydbok: Storytel)
  • Manus, roman
  • Harry Potter and the goblet of fire, JK Rowling (lydbok: Storytel)
  • Harry Potter and the order of the phoenix, JK Rowling (lydbok: Storytel)

Intet mindre enn åtte bøker, gitt! Håper hastigheten holder seg.

Favorittene denne måneden var definitivt manuset jeg leste (hvorfor liker jeg alltid bøkene jeg ikke kan snakke om best?), The boy in the striped pajamas og Harry Potter. Begynte å lese bøkene på nytt sist sommer, men ble ikke ferdig. Hører jo på Pottergenerasjonen-podcasten, og da de begynte på bok fire begynte jeg å høre på den også. Planen var å høre tre og tre kapittel – slik at jeg lyttet meg gjennom i samme tempo som de snakket om den. Men vipps: så hadde jeg hørt to bøker. Skylder på påskeferien.

Men seriøst, lydbøker er virkelig genialt. Anbefaler alle å abonnere på Storytel eller Fabel. Jeg har begge. Hehe.

Hva med dere? Lest noe bra i det siste?

Samboere

I går leverte jeg nøklene til den gamle leiligheta mi på Birkelunden. Det føltes helt naturlig. Samtidig litt rart å hilse på han som nå skal bo i leiligheta. Nå er det hans tur til å bygge et liv der.

Birkelunden har markert starten for noe helt nytt, og dette er første gang jeg fikk klump i magen av tanken på å flytte fra et sted. For her har jeg bodd helt alene. Her har jeg vært så deppa som aldri før, og samtidig så lykkelig og selvstendig. Dette er det første stedet jeg har bodd hvor ingen andre kunne legge seg borti hvordan det skulle være. Hvor ryddig det skulle være, når sengetøyet må skiftes. Ikke noe mas, bare meg og mine regler. Men samtidig har jeg også vært tidvis ganske ensom.

35 kvadratmeter med frihet. Så enkelt og fint.

Nå har jeg ikke nøkler hit lenger. Jeg skal aldri mer gå gjennom den grønne porten. Ikke gå opp trappeoppgangen med de fargede glassvinduene. Ikke sove på det lille soverommet. Og det kjennes… helt greit. For det jeg har fått er så mye bedre.

Jeg har fått en samboer. En fin, rettferdig, morsom, stødig samboer. Det er slutt på å gjøre alt selv. Endelig kan jeg lene meg mot noen – på ekte. Og han tåler vekta mi.

Flytteprosessen har vært lang. Og jeg er så glad for at vi nærmer oss slutten. Vi har mala, vært på IKEA, montert ting på vegger og rydda åh så mye i kjøkkenskap. Leiligheta som var hans har blitt vår, og det kjennes som det mest naturlige i verden.

Jeg gleder meg til å gå gjennom den nye porten, se det vakre treet i bakgården, hilse på naboene, grille på takterrassen, sovne med han ved siden av meg.

Fra 1. mai eier jeg min egen bolig. Det er så sjukt. Jeg er så glad for å være ferdig med å leie. Det føles som et privilegium å kunne kjøpe leilighet i en alder av 26 år, og jeg hadde ikke trodd jeg skulle klare det. Men jeg fikk lån, jeg fikk et hjem, og jeg fikk en samboer.

Fy søren så heldig jeg er.

Takk for meg, Birkelunden. Jeg elsker deg fortsatt. Sofienberg: Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med deg.

Snart påske. Snart.

Påske er kanskje min absolutt favorittferie. Alle butikker er stengt, jeg har fri, og det skjer ingenting. Sjukt deilig. Skulle ønske det var påske hele året. I dag fikk jeg til og med en helt ny og fresh bysykkel på vei til jobb – og det var fryketlig deilig.

Dagene går mye med til å fikse hjemme. Jeg har stort sett pakka ut av alle eskene, men det er en del småplukk igjen. Småplukket er verst. Hvor mange hvitløkspresser trenger man, for eksempel?

Og når jeg går lei av å pakke ut så strikker jeg. Er snart ferdig med en cardigan, og jeg blir overraskende fornøyd med den. Siden jeg er så kort har jeg justert oppskrifta litt underveis, og jeg har en del nybegynnerfeil som må gjemmes til slutt, men det blir fint. Nå prøver jeg å bestemme meg for hvilken gulfarge jeg skal ha på det neste prosjektet, for jeg har oppdaget at jeg har alt for lite farger i klesskapet – og trenger noe gult. Men hvor gult? Det er spørsmålet.

Selve påskehelga skal vi tilbringe på Beitostølen, men først skal vi begge jobbe to dager, se Game of thrones og ikke minst: vaske ut av den gamle leiligheta mi. Flyttevask er kanskje det kjedeligste jeg vet om, men det må bare gjøres.

Nå gjenstår det bare å velge hvor mange bøker jeg skal ta med på tur..

Mars i bøker

Når jeg scroller gjennom Instagram ser jeg at det ikke bare er jeg som har vært plaga av lesetørke i mars. Det var bare ett eller annet som skjedde. Motivasjonen var litt lavere, så jeg føler jeg har lest mindre jevnt enn normalt. Allikevel kom jeg meg gjennom fire bøker, da. Så jeg skal ikke klage.

Av de fire var to ganske tykke, og siden ett av målene mine i år er å lese flere tykkere bøker så skal jeg puste med magen og akseptere at det betyr at jeg ikke får lest like mange bøker hver måned.

Mars var forøvrig også en måned for mange påbegynte bøker, og en del research-bøker som jeg ikke nødvendigvis må lese ferdig, så jeg har i grunn lest mer enn det ser ut som. Jaja. Nok unnskyldninger, la oss hoppe inn i lista:

Dette leste jeg i mars:

  • Ms. Marvel #2, tegneserie
  • Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født, Mona Høvring
  •  Manus, roman
  • De syv søstre, Lucinda Riley (lydbok)

Typisk nok var det manuset jeg likte best, og det kan jeg jo ikke si noe særlig om. Jæjæ.

En bok jeg begynte på (og er nesten ferdig med) er Familien Winther av Katrine Wessel-Aas. Jeg syns det tok lang tid før det skjedde noe i den boka, og det var ikke helt min type underholdningsroman. Men den er helt ok om du trenger noe lett underholdning. Skal nok lese den ferdig siden jeg tross alt har kommet ganske langt. Men det er gøy å lese en underholdningsroman satt til Norge, og Trondheim, og ikke bare være der ute i verden også.

Om du liker underholdningsromaner kan jeg absolutt anbefale De syv søstre-serien til Lucinda Riley. Spennende nok til at jeg ville høre hele, og den dekka fint en togtur tur-retur Oslo–Steinkjer.

Jeg har lagt av et par bøker til påska, og leter etter noen lydbøker å dykke inn i slik at jeg også blir ferdig med den cardiganen jeg strikker på. To fluer i en smekk.

Vil forresten anbefale Madeleine McCann-serien som Netflix slapp nå. Så hele på én dag. Herregud for en sjuk verden vi lever i. Må jo utnytte lesetørka til å se noe bra på tv.

Sola bringer alt som er godt

Siden sist vi har prata sammen har jeg vært i en baby shower, klippa håret og EU har vedtatt forbud mot enkelte engangsplastartikler fra 2021. Ei god uke.

Det er noe som skjer når sola kommer fram. Det blir lettere å stå opp om morgenen, alt kjennes mer overkommelig og jeg får et stort behov for nye sko – og bare føle meg litt ny. I dag har jeg derfor plukka opp et par leopard-boots jeg kjøpte på Tise, og rydda i stua. Nå gleder jeg meg skikkelig til å få ned resten av tingene mine til den nye leiligheta – sånn at alt faller på plass her.

Neste uke åpner bysykkel-sesongen, og jeg har hentet fram vårjakkene mine. Herregud det kribler i magen. Det er så mye bra som skjer for tida, både hjemme og på jobb, og det kjennes så deilig å se at ting faller på plass.

Sola, altså. Det er så fint at den er her. Det er fantastisk å gå uten lue, finne fram solbrillene, se at det blir mer liv i gatene igjen. April nærmer seg, og vi har årets fineste tid foran oss. Dessuten er det snart lønningsdag, og jeg ser enden på flyttekaoset. Gleder meg så mye til å ta et glass vin i morgen og rusle rundt i Oslo med den nye sveisen min i tida framover.

 

Skolstrejk för klimatet

Herregud som jeg elsker ungdommene våre. Jeg satt på bussen inn til Namsos i dag, med tårer i øynene mens jeg så livesendingene fra Oslo. Kanskje like greit at jeg ikke kunne være der, for jeg hadde nok gått helt i oppløsning over hvor vakre disse menneskene er.

Selv i lille Namsos hadde det møtt opp et titalls barne- og ungdomsskoleelever for å demonstrere. De fikk komme inn på samfunnshuset også, for å overrekke kravene sine. Det er så vakkert.

Jeg føler et vendepunkt. Jeg får gåsehud av dem. Av at om 5–6 år har en hel rekke av disse unge menneskene stemmerett. Jeg håper de fortsetter å marsjere. At de fortsetter å streike. For å vise at de har forstått det politikerne nekter å innse: at nok er nok.

Jeg elsker plakatene deres. Slagordene. De er så smarte. Så kloke. Og nå må vi voksne følge etter. Vi må handle.

Kjære Greta Thunberg, og alle andre skolestreikere. Tusen takk. Dere er mine aller største helter.

Her er noen ting vi voksne kan gjøre:

  • Flytte sparepengene våre over i grønne fond, som investerer i grønne industrier
  • Kreve at arbeidsgiverne våre flytter pensjonssparingen vår over i tilsvarende grønne fond
  • Kreve at arbeidsplassen vår blir miljøfyrtårn-bedrift
  • Innføre kjøttfri mandag hjemme
  • Ha flere møter via skype, og delta på konferanser via live sendinger i stedet for å fly dit
  • Velg tog framfor fly
  • Ha én dag i uka hvor man spiser opp alle middagsrester
  • Bruke bilen til å gjøre storinnkjøp en gang i uka, og sykle til jobb resten av uka – da slipper du å innom butikken for å kjøpe middag på vei hjem
  • Lære ungene å ta buss, gå eller sykle til og fra fritidsaktiviteter – slik at de ikke får de samme dårlige bilvanene som oss
  • Kjøpe klær og sportsutstyr brukt, og selge videre når barna/de voksne vokser ut av det eller går lei
  • Ikke kjøpe klær på Wish
  • Velg klær og produkter av god kvalitet
  • Ikke kjøp kosmetikk eller hygieneartikler som inneholder mikroplast
  • Låne verktøy av naboen, i stedet for at alle skal ha motorsag i garasjen
  • Kjøre sammen til jobb
  • Teste ut ulike kjøtterstatningsprodukter. Gjør det til en lek rundt middagsbordet. Kjøp inn flere varianter og hold avstemming i familien: hvilken liker vi best?
  • Bytt strømleverandør. Agva scorer best på klima OG pris
  • Passe på at vi fyller vaskemaskina og oppvaskmaskina helt full, og velger miljøprogrammet så ofte vi kan
  • Lese bøker om klimaforandringer så vi får mest mulig kunnskap
  • Redusere mengden storfekjøtt vi spiser. Både hjemme og på jobb
  • Oppfordre kantina på jobb til å ha kjøttfri mandag
  • Reparere framfor å kjøpe nytt
  • Ikke fly på lange ferier hvert år
  • Være gode eksempler

Alle bilder er delt med tillatelse.

On the come up av Angie Thomas

På vei til København røska jeg med meg On the come up av Angie Thomas fra et av bokbordene på Tanum. Elsker å kjøpe bøker på flyplass. Dette er andre bok fra Thomas, som brakdebuterte med The hate u give i 2017.

Sixteen-year-old Bri wants to be one of the greatest rappers of all time. Or at least make it out of her neighborhood one day. As the daughter of an underground rap legend who died before he hit big, Bri’s got big shoes to fill. But now that her mom has unexpectedly lost her job, food banks and shutoff notices are as much a part of Bri’s life as beats and rhymes. With bills piling up and homelessness staring her family down, Bri no longer just wants to make it—she has to make it.

Vi møter altså Bri, som vil bli rapper. Og hun er god. Gjennom hele boka er vi med på tankestrømmene hennes, hvordan hun setter sammen ord og setninger til rim og lager låter. Hun står i skyggen av faren sin, men har et behov, og et ønske, om å skape sitt eget navn.

Hele veien står miljøet omkring henne i veien. Moren mister jobben, broren velger derfor å jobbe på en diner i stedet for å ta mastergraden sin, og tanta er stadig i trøbbel på grunn av dopsalg.

Boka fortsetter like etter der The hate u give sluttet, men med helt andre karakterer. De lever i etterkant av opprørene i den første boka – og urettferdighetene mot det afroamerikanske miljøet er like tydelig her som i bok én. Det vises særlig godt når de to sikkerhetsvaktene på skolen (som har en tendens til å gå etter de afroamerikanske- og latinoelevene) legger Bri i gulvet.

Derfra starter den store konflikten i boka, for Bri velger å slippe ei låt basert på alle fordommene som finnes mot henne. Det går ikke bare bra.

On the come up er ei minst like god bok som The hate u give var, og den gjør meg så sint. Jeg får innblikk i en hverdag jeg ikke har peiling på, og får virkelig kjent på mitt white privilege. Angie Thomas har evnen til å gå rett inn i et samfunn, og gi oss et innblikk i hvordan hverdagen er. Det er ikke noen ekstraordinære hendelser her, kun vanlige liv som påvirkes av så jævlig mye dritt.

Boka er forøvrig fullpakket av populærkulturelle referanser, sånn som til Black Panther og Hamilton. Right up my alley.

Jeg gleder meg virkelig til å følge dette forfatterskapet videre, og håper det ikke går alt for lang tid før jeg finner ei ny bok av Angie Thomas i bokhandelen.

Da en bjelke falt fra andrebalkong

På fredag var vi i operaen for å se Ildfuglen/Vårofferet av Igor Stravinskij. Jeg har gleda meg som en unge helt siden vi kjøpte billettene, for jeg har hatt lyst til å se Vårofferet i nærmere åtte år – etter at jeg skrev fordypningsoppgave om Stravinskij på musikklinja i 2011.

Den gangen føltes den oppgaven ganske akademisk og bra. Hadde jeg lest den nå hadde jeg vel gremtes. Det er det fine med å bli eldre: man blir også litt klokere.

Like etter at teppet gikk opp for første akt (Ildfuglen) hørte vi et brak og et hyl, og det viste seg at en bjelke hadde ramla ned fra andrebalkong på motsatt side av salen fra der vi satt. Det tok litt tid før de fikk fjerna den, og sperret av området, men forestillinga fortsatte som normalt. Jeg tenkte ikke så mye mer over det, og vi bare nøyt forestillinga.

E begynte å ane at det var noe galt da pausen varte og rakk. Vi gikk inn etter tredje signal, men ble sittende i minst ti minutter inne i salen uten at noe skjedde. Så kom operasjef Ingrid Lorentzen ut på scenen og fortalte at de måtte avlyse andreakt. Sjukt ergerlig, selv om jeg selvfølgelig forstår at det handler om sikkerhet. Jeg har aldri ønska meg privatisering så hardt som da jeg satt der. Det er tross alt Statsbygg som eier Operaen, og de mente det ikke var forsvarlig å fortsette.

Det ble en del murring i salen, og operasjefen selv virka veldig lei seg, det var tross alt siste kveld med oppsetningen. Men hun snudde seg tilbake mot oss, og sa at vi skulle få en opptreden i foajeen. Så vi raska på, fant gode plasser, og jaggu fikk vi ikke sitte helt innpå danserne i foajeen, og se et utdrag av Vårofferet mens vi drakk gratis vin.

Forestillinga ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men vi fikk en ganske unik opplevelse – som jeg ikke tror vi vil få igjen med det første. Nå håper jeg på at Operaen setter opp en ekstraforestlling, eller setter opp Vårofferet på nytt om noen år. Jeg skal i alle fall få sett det på ett eller annet vis, og jeg gleder meg allerede.

PS: Ja, jeg bytta tilbake til det gamle bloggdesignet. Det viste seg at jeg ikke kunne få den type forside jeg ville ha – og orker ikke å leve med noe jeg er bare halvveis fornøyd med. Så ønsk den kjente og kjære bloggen velkommen tilbake. 

Februar i bøker

Jeg trodde ikke jeg leste så mye i februar, men så har jeg visst lest sju bøker. Ble helt imponert av min egen innsats. Riktignok snakker vi om én barnebok jeg leste på 20 minutter, og én veldig tynn en, men sånn blir det. Jeg liker å lese variert, og i februar var det tungt å komme i gang med lesinga, så jeg trengte noe tynt og lett for å dra meg i gang. Sue me.

Ellers kan jeg melde om at hodet mitt er et eneste stort flyttekaos om dagen. Jeg har bøker i to leiligheter, aldri riktige strikkepinner på riktig sted og stålkontroll på hvordan man får bestilt alle delene man trenger til en IKEA-sofa, selv om halvparten har gått ut av produksjon.

Nå gleder jeg meg så intenst til å flytte. Dere aner ikke. Til flyttekaos hører det med en god dose malingsprosjekter, og dermed oppdaga jeg lydboka. Jeg har ikke vært så flink til å lytte til bøker, for jeg har oppmerksomhetsspennet til en middels stor corgi-valp, men nå begynner jeg å greie å gjøre noe samtidig som jeg lytter. Håper det vedvarer.

Her er bøkene jeg leste i februar:

  • Ninjakid, Anh Do
  • Ikkje ver redd sånne som meg, Sumaya Jirde Ali
  • Arv og miljø, Vigdis Hjorth (lydbok)
  • Red queen, Victoria Aveyard (lydbok)
  • Manus krim
  • Manus roman
  • Manus roman

Sju bøker der, altså. Av disse likte jeg kanskje Red queen minst. Litt for forutsigbar, men ok underholdning mens jeg maler. Jeg begynte også på «To all the boys I’ve loved before», men etter to timer med lytting føles den litt for mushy til at jeg tror jeg fortsetter.

Sumaya sin bok var nydelig, Arv og miljø kom jeg meg endelig gjennom etter et par forsøk. Verdt å lese bare på grunn av debatten som oppsto i etterkant.

Ellers likte jeg alle de tre manusene på hver sin måte, og jeg gleder meg til å registrere dem på Goodreads.

Og du da? Lest noe bra i februar?

Forøvrig har jeg lært at goder man får gjennom jobb (i mitt tilfelle: manus og bøker) ikke må merkes som reklame. Men jeg kan jo uansett nevne at de fleste bøker jeg leser får jeg tilgang på via jobben min i Aschehoug forlag. Det er sjelden jeg anmelder dem, for det hadde vært litt rart. En bokhandler er til sammenligning forlagsuavhengig og kan snakke om bøker på en annen måte. Så jeg lister opp bøkene og sier litt om dem sånn generelt, så får dere selv velge om dere tar til dere lesetipsene eller ikke. 

Oppussing

Har jeg fortalt dere at jeg skal flytte? At jeg skal kjøpe leilighet? Vel: Jeg skal flytte! Jeg skal kjøpe leilighet!

Det føles så godt å skulle eie min egen bolig, og straks det ble foreslått å male så tok jeg forslaget med største alvor og kjøpte maling. Nå maler jeg med med største selvfølgelighet. Som om jeg er ekspert på å eie min egen leilighet. Bare bestemme selv. Masse frihet, masse ansvar. Akkurat slik jeg vil ha det.

For å spole litt tilbake: jeg kjøper halvparten av leiligheten til E, og på den måten kommer jeg meg inn på boligmarkedet litt tidligere enn forventet. Banken gir meg nok i lån, og jeg er strålende fornøyd. Vi har fortsatt litt papirarbeid igjen da, men det ordner seg.

På nyåret sa jeg opp leiligheta mi, og jeg flytter offisielt inn 1. Mai. Det skal bli så deilig. For øyeblikket har vi to litt sånn halvveis-leiligheter. Hos han er det oppussingskaos, og hos meg er det ikke noe internett. Utleierne bestemte seg nemlig for å bytte leverandør, så nett er ikke lenger inkludert i leia. Sånt blir jeg sur av og har demonstrativt ikke orka å bestille nytt abonnement. Noe som selvfølgelig kun går utover meg selv.

Jeg kan forresten melde om at det er ganske gøy å pusse opp første gang. Vi hadde ikke så mye som en rull med maskeringstape, og jeg trodde det skulle være veldig enkelt å fjerne tapet. Man lærer så lenge man lever, si. Jeg har lydbok og koser meg som bare det. Elsker å se hvordan leiligheten blir vår. Hvordan vi setter preg på den sammen. Det er så mange fine ord som rommer to mennesker. Blir så glad av det.

Nå gleder jeg meg til vi er ferdige, til vi er innflytta, møbler er på plass og vi begge kan kalle det samme stedet for hjem. Det blir så utrolig fint.

Forresten: man skal ikke undervurdere hvor koselig det er å sove på madrass midt på soveromsgulvet, og våkne til et halvmala rom. Det er ikke koselig så lenge, men et par dager går. Jeg liker det.