Siste innlegg

Årets første julegave og strikkedagbok

Å gi vekk hjemmelagde julegaver er peak glede for min del. Det å planlegge, lage og omsider gi vekk noe som har tatt lang tid er en helt egen følelse.

I fjor begynte jeg å strikke julegaver på høsten, og fikk dårlig tid på slutten. I år bestemte jeg meg for å gi meg selv bedre tid, og begynte derfor nå før sommerferien. Nå er jeg ferdig med den første gaven, og har handlet inn til gave nummer to – en genser jeg gleder meg ekstremt til å starte på.

Når det kommer til strikkede gaver er det helt klart barn jeg prioriterer. Og med det: niesene våre og barna til venninnene mine. I fjor ble det en god stabel med hjemmelagde gensere, og det føltes så fint å pakke det inn og gi vekk – og vite at det blir satt pris på.

Jeg prøver å velge garntyper som vil holde, slik at plagget kan repareres, og gå i arv. Enten til yngre søsken, eller at jeg kan få plagget i retur den dagen vi bestemmer oss for å få barn.

For å holde oversikt over hvem som har fått hva, i hvilke farger, får alle jeg strikker til en side i strikkedagboka mi. Det høres fancy ut, men er egentlig bare ei svart Moleskine-bok uten linjer.

Da kan jeg passe på at ingen får det samme plagget to år på rad, eller at et lillesøsken (som kan arve etter storesøsken) ikke får prikk likt som storesøsken fikk for et år siden – og dermed ender opp med to like. Om dere henger med på logikken.

Årets første fullførte julegave er en tyggisrosa Villmarksgenser i størrelse seks år (husk å strikke i den størrelsen barnet er når det er jul, og ikke nå. Lett å glemme!)

Genseren er strikket i Lanolin Wool fra Dale garn, i fargene 1440 (pink), 1415 (amethystlilla) og 1438 (hvit).

Hvorfor jeg ikke lenger lever zero waste

De som har fulgt meg lenge vet at jeg i en periode levde zero waste, og delte mye om den livsstilen. Men så sa det stopp, livet forandra seg og jeg forandra meg.

Zero waste er en forlokkende idé. At vi alle kan kjøpe mat uten emballasje, bruke gjenbrukbare produkter, redusere forbruk og produsere så lite søppel som mulig.

Og det er lett å være zero waste når du bor i studentbolig til 5000 kroner i måneden, har fast jobb, god lønn og et hav av fritid. Det er veldig enkelt når du kan gå i fire–fem matbutikker en gang i uka for å handle alt, har råd til å kjøpe alt i løsvekt og ikke må rekke barnehagen på vei hjem.

Det er også veldig forlokkende å bare ha vakre glasskrukker på kjøkkenet, gjenbruksposer i matchende bomullskanvas og hudpleieprodukter i gjenbrukbar bambusemballasje.

Men etter hvert som jeg kom lenger og lenger inn i zero waste-miljøet, så så jeg også mange zero wastere som reiste verden rundt på eventyr, og var stolte av at de hadde tatt med sin egen vannflaske. Etter hvert ble det mye dobbeltmoral, og jeg måtte tenke annerledes.

Det er flere grunner til at jeg ikke lenger lever zero waste, men den viktigste er nok denne: det ble for ensporet, med for mye fokus på estetikk og hvor lite søppel man kunne produsere.

Hver gang jeg har forsøkt å sette livsstilen min i en boks, så har jeg blitt jeg koko i hodet til slutt. Og når du står på en matbutikk og er kjempesulten og kjempesliten, men får alt for dårlig samvittighet om du kjøper en yoghurt – så er det noe som er galt. Og når du går gjennom et samlivsbrudd, ikke har matlyst og det eneste du kan tenke deg å spise er en Grandiosa pepperoni pakket i plast – ja, da må du bare kjøpe den Grandiosaen, selv om den skaper søppel.

Jeg har vokst mye de siste to årene, blitt litt roligere i kropp og sinn, og heller forsøkt å finne en måte å leve på som også er bærekraftig for mitt eget hode. Det er flere elementer fra zero waste jeg har tatt med meg, men jeg velger nå å ikke lage for mange regler for meg selv,

Jeg lever saktere. Og det er deilig.

Nå velger jeg å fokusere på et par andre punkter, uten å sette noe merkelapp på måten jeg lever på.

  • Jeg vil fly mindre. Vi har satt et tak på to flyreiser i året (tur-retur). Én tur-retur om vi skal fly langt.
  • Jeg vil redusere forbruket mitt. Ja, jeg kjøper klær, innreder leilighet og alt sånt, som alle andre, men jeg velger å kjøpe ting jeg kan ha lenge, kjøpe brukt, og bytter ikke ut pynteputene hver tredje måned.
  • Jeg vil spise mer plantebasert. Fordi det er et enormt bidrag til klimasaken.
  • Jeg vil redusere matsvinnet hjemme. Bli flinkere å til å spise opp det vi har, og organisere kjøkkenet på en måte som gjør at det blir enklere.

Fordi jeg har endret meg, så betyr det at både bloggen og Instagram også endrer seg. Og det er jo det som er fint med å være på internett i mange år, at jeg har muligheten til å ta dere med på hele denne reisen, eller hva man skal kalle det. Ulike faser, utprøving og selvutvikling. Jeg lærer mye, liker å dele det jeg lærer med dere og håper dere vil være med meg videre inn i nok en ny epoke av livet mitt.

Det er virkelig et privilegium å ha så mange av dere med på slep.

Pakkeliste for nybegynnere: ei natt i telt

Siden kanskje to stykker spurte på Instagram tenkte jeg det var hyggelig å dedikere litt plass til en pakkeliste for nybegynnere som vil overnatte i skogen.

Dette innlegget er basert på min lange erfaring som telter, altså den ene natta vi tilbragte ved Nedre Blanksjø. Basert på den opplevelsen har jeg satt sammen ei liste over det jeg har lyst til å ha med neste gang.

Frakting

  • En god sekk. Jeg kjøpte en Ospray Aura 65l. Erlend gikk for en Bergans-sekk på 95l.
  • Pakkekuber. Gjorde at jeg kunne stappe klærne sammen, og samtidig ha oversikt over hvor alt var uten å måtte tømme alt ut i teltet.

Soving

  • Telt. Bruk det du har. Er begrensa hvor kaldt det blir på sommeren.
  • Liggeunderlag. Vi hadde med ganske tykke, oppblåsbare madrasser, fordi det er det vi har. Men nye underlag som er lettere og tar mindre plass i sekken er definitivt høyt på ønskelista. Selv om det jo er ganske chill med et tykt og godt liggeunderlag.
  • Pumpe. Vi blåste opp liggeunderlagene selv. Eller.. Erlend måtte gjøre det, og han ble ganske svimmer. Ta med pumpe.
  • Ei pute. Gjør det hele veldig mye mer komfortabelt. Jeg putte litt klær i en av pakkekubene mine, og brukte den som pute. Funka helt supert!
  • Sovepose.

Klær

  • En kort treningstights. Lett å ha på, tørker fort.
  • En shorts. Vurderer å kjøpe enten en fra fjellreven, eller typ en i tighst-materiale. Denne gangen hadde jeg på denimshorts, og den ble våt ganske kjapt, og rakk ikke å tørke på en kveld.
  • En varm overdel. Det blir kaldt når sola går ned, også på sommeren.
  • To singleter/tskjorter. Det er godt å skifte.
  • En regnjakke. Man vet aldri, og det funker bra som backup for sitteunderlag.
  • Turbukse. Jeg har ei fra Fjellreven, med masse lommer og stramming ved anklene.
  • Gode sko. Gå for noen som er både vanntette og gode å gå i.
  • Sandaler. Veldig deilig å tusle rundt i på leirplassen.
  • Lue. Kjekt å ha.
  • Badetøy. Obligatorisk!
  • Håndkle. Vurderer å kjøpe et av den typen som tørker asap.
  • Ei truse per dag. Ei som ikke gnager.
  • Sokker. Veldig godt å skifte.
  • Caps. Digg å ha i sola.

Matlaging

  • Stormkjøkken. Genialt opplegg. Vi hadde et med stekeplate, to kjeler og kaffekjel.
  • Gassbrenner. Mye enklere og raskere enn rødsprit.
  • Gassbeholder. Liten og kompakt, veier lite.
  • Fyrtøy. Dette holdt vi på å glemme. Legg ei eske med fyrstikker i stormkjøkkenet.
  • Ett fat per person.
  • Et sett bestikk per persjon.
  • En kaffekopp per person.
  • Ei tresleiv. Veldig praktisk til å røre i maten med.

Mat og drikke

  • Vannflaske. Gjerne med filter.
  • En middag per dag. Kutt gjerne opp så mye som mulig på forhånd, fordel i bokser og pris deg lykkelig over hvor mye enklere det er å lage mat i skogen når du har forberedt deg.
  • En frokost per dag.
  • Mellommåltider. Kanskje noen müslibarer eller proteinbarer?
  • Snacks. Både noe godt (typ potetgull eller sjokolade), og noe som gir litt energi (tørka mango, for eksempel)

Toalettsaker

  • Tannbørste og tannkrem
  • Deodorant.
  • Myggmiddel. Hjelper i alle fall litt.
  • Eventuelle medisiner. Litt kjedelig å stå ute i skogen uten allergimedisin.
  • Solkrem. Viktig viktig!
  • Førstehjelpsutstyr.
  • Antibac.
  • Toalettpapir. Husk å enten grave det ned, eller putt det i en søppelpose.
  • Hårstrikk.

Til hunden

  • Nok mat. Mål gjerne opp porsjoner på forhånd, og ha med litt ekstra. Om du er ekstra sulten etter å ha gått langt er sikkert hunden det også.
  • Godbiter
  • Sammenleggbar vannskål
  • Ei skål hunden kan spise av. Vi brukte lokket på boksen med mat. Blir litt grisete, men det funker.
  • Langline. Det er båndtvang om sommeren, så vi bandt Yoshi til en stubbe på leirplassen vår.
  • Fleksibånd. Når man går på grusvei er det kjekt med fleksibånd framfor langline, syns jeg.
  • Flåtthalsbånd. Om du er i et område med mye flått.

Diverse

  • Solbriller.
  • Søppelpose. Ta gjerne med noen ekstra.
  • Underholdning. Ei bok, Game boy eller strikketøy. Noe som gjør turen ekstra hyggelig for akkurat deg.
  • Kamera. Jeg vil helst legge vekk telefonen når jeg er på tur, og prøver derfor å bruke et lite systemkamera i stedet.
  • Nødlader. Av åpenbare grunner.
  • Kart og kompass. Om man kan å bruke sånt.
  • Tollekniv.
  • Noe å sitte på. En fluktstol, ei hengekøye, et stort pledd. Ta med noe du kan sitte komfortabelt på over tid.

Når jeg ser denne lista tenker jeg at vi mennesker er ganske hjelpeløse. Kommer oss ikke ut i skogen uten kaffekoppen vår, liksom. Men så er nok ikke dette ei pakkliste for eventyrere heller. Dette er ei liste for deg som vil ut i ny og ne, som liker å ha det litt komfortabelt og som er nybegynnere som oss.

Er det noe jeg har glemt? Hva er essensielt for deg på tur?

Vår første telttur i Nordmarka: Noen erfaringer

Vi har lenge hatt et mål om å komme oss mer ut i skogen, og overnatte. Sakte, men sikkert, har vi samlet det vi trenger av utstyr for å komme i gang, og da det var meldt så utrolig fint vær denne helga tok vi steget og kjøpte det siste vi trengte: skikkelige sekker.

Lørdag formiddag la vi av gårde, med Nedre Blanksjø som mål. Dette er et sted som er utrolig enkelt å komme seg til, har ferdig teltplasser (med søppeldunker!) og er langt nok vekk til at man føler man er ute i skogen, uten at det er for langt å gå for en corgi på 4,5 måneder.

Yoshi elsker å være i skogen. Han går så fint, og koser seg med å få utforske og løpe friere enn han kan gjøre i byen. Det ender vel med at vi flytter på landet kun fordi han er så lykkelig i naturen.

Oh well.

Alt i alt hadde vi en skikkelig fin tur, og målet vårt denne gangen var egentlig bare å komme oss ut i skogen, og kjenne på turlivet, finne ut hva vi ikke hadde trengt å ta med oss, hva vi savna og hva vi ønsker å gjøre annerledes neste gang. Vi har også lyst til å bygge opp den ultimate pakkliste, som vi alltid kan se på, og vite at om vi tar med oss det på lista så kommer vi til å ha en super tur.

Dette gjorde vi riktig

  • Vi hadde gode sekker. Det er kanskje det viktigste av alt. Gode sekker, som er stilt inn bra, og som gjør at vi kan bære mye over tid. På vei tilbake var min sekk litt off, så jeg må nok gå litt rundt i nabolaget med litt oppakning, og finjustere.
  • Og gode sko. Jeg takler ikke å gå tur i sko som blir våte eller vonde.
  • Vi visste hvor vi skulle. Ingenting er mer frustrerende enn å gå av banen og ikke vite hvor man skal. Gjør litt research før du drar på tur, særlig om du er nybegynner, sånn som oss. Tursøstre har 10 fine teltplasser du kan dra til utenfor Oslo.
  • Vi gikk ikke for langt. Siden dette var vår første tur ville vi ikke være overambisiøse, så vi la turen til Nedre Blanksjø, som er cirka 1,5 kilometer fra Sognsvann. Vi hadde også med oss en valp, og selv om han trenger mye mosjon skal han ikke overanstrenge seg heller. Så 1,5 kilometer var passe.
  • Vi hadde forberedt deler av middagen på forhånd. På formiddagen kuttet jeg alt som måtte kuttes, og forhåndskokte pasta og brokkoli – så vi sparte mye tid og krefter ute i skogen.
  • Vi lånte utstyret vi mangla. Så slapp vi å blakke oss fullstendig.

Dette gjorde vi feil

  • Vi glemte fyrtøy. Og det er jo ganske dust. Flaks at det var flere i nærheten, som vi kunne låne av, og dobbeltflaks at søstra til Erlend (som hadde lånt oss stormkjøkken) hadde fyrstikker i kaffekjelen. Takk, Marie <3
  • Vi hadde med for mye mat. Og det tar unødvendig med plass, vekt og gir potensielt unødvendig mange smuler i sekken på vei hjem,.
  • Vi planla ikke godt nok for hvordan vi skulle pakke på vei hjem. Og plutselig står du der med halvfulle pakker med kjeks, og lurer på hvordan du skal få dem med uten å få sjokolade over alt.. ta med noen ekstra poser du kan pakke sølete ting i – gjerne gjenbrukbare.

Dette savna vi

  • Noe ordentlig å sitte på. Vi hadde med sitteunderlag, men når man begynner å bli gammel savner man fort noe med ryggstøtte. En fluktstol eller hengekøye står høyt på lista over det vi ønsker å kjøpe før neste tur.
  • En liten oppvaskbørste. Neste gang kommer jeg til å ta med hodet til bambus-oppvaskbørsten min, så trenger vi ikke å få matrester fra stormkjøkkenet i sekken. Husk å tømme vaskevannet inn i en busk, og ikke tilbake i badevannet du henta det i. Det er ikke så gøy for de som kommer etter deg å bade i dine baconrester.
  • Stillhet. En gjeng med folk hadde techno-party over haugen bortenfor oss hele natta.. ganske irriterende når du drar ut i skogen for å finne ro. Neste gang skal vi følge en mindre sti lenger vekk fra selve teltplassen, så vi får være for oss selv.
  • Filter-vannflaske. Hadde definitivt gjort ting litt enklere.

Ja, vi hadde med vinglass. Søstra til Erlend hadde noen i hardplast som hun sendte med oss. Win!

Vi kosa oss skikkelig på tur, og turlivet var noe av det vi gleda oss aller mest til da vi kjøpte hund. At vi endelig er i gang er en god følelse. Jeg lager ei noob-pakkliste som jeg deler med dere om noen dager.

Usikker på hvordan hjemmekontoret påvirker meg

Ja, dere. Hvordan går det? I går sang jeg meg gjennom nesten hele Hamilton-musikalen mens jeg jobba, og jeg er usikker på om hjemmekontor er det beste eller verste som har skjedd meg.

Yoshi vokser som bare rakkern. Han legger på seg 500 gram i uka, og blir bare tyngre og tyngre å bære. Det er mer lyd i han også, og det er gøy å «snakke» med han.

Ja, hjemmekontor har nok gjort med en smule ko-ko.

Jeg starta jo nylig med surdeigsbrød også. Sa jeg det? Altså.. Men det er jo så godt! Jeg ble akutt lei av alle matvarer vi vanligvis kjøper, og driver nå og tester ut nye varianter. Da måtte jo brødet også byttes ut, for gud så lei jeg er av butikkbrød.

Det er mye som skjer på jobb. Jeg later som jeg ikke har supermye å gjøre, for da får jeg litt mer balanserte dager. Jeg gjør fortsatt alt jeg skal, jeg bare lar være å stresse sånn. Det var kanskje det verste i begynnelsen av alt dette: stresset for at andre jobber mye hardere eller bedre enn meg, og at jeg må bevise hvor flink jeg er. Nå prøver jeg å legge vekk den tanken, for den gjorde meg bare mer stressa enn nødvendig.

En ting jeg har tenkt på er at det er lenge siden jeg har snakka om klima og bærekraft. Både her og på Instagram. Det er ikke det at det ikke opptar meg lenger, men det er ikke så utenpå huden som før. Jeg har lagt om så mange vaner og gjort så mange endringer, at alt sånt bare er en del av meg nå – og derfor ikke føles så interessant å dele.

Så om det er spesielle temaer innenfor bærekraft dere vil jeg skal skrive om, så si gjerne fra! Jeg vet ikke helt hva dere er på utkikk etter, så hadde vært fint med innspill.

Det vi øver på med valpen vår nå

Før vi henta Yoshi hadde jeg en ganske klar formening om hva som var målet med hundetreninga vår. Vi vil ha en hund som er trygg, som vi kan stole på i byen, og som lyder det vi sier.

Det er ikke så viktig for oss at han kan masse gøye triks, eller sånne ting, men han må være hverdagslydig, og vi må være sikre på at han ikke finner på å løpe ut i veien i byen, hopper opp på fremmede og den slags ting.

Etter timevis med research har jeg lagd et slags treningsopplegg i hodet mitt, i samarbeid med kusina mi som har årevis med hundeerfaring og tar hundeinstruktør-kurs for tida. Men vi ser også an Yoshi fra dag til dag, og ser om det er noe vi må begynne å øve på.

Corgier er gjeterhunder, og krever mye trening. Både fysisk og mentalt. Så om du skal ha en corgi: vær forberedt på at dette er en hund som krever mye av deg!

Har laga en slags oversikt over hva vi driver med nå, og kategorisert litt. Jeg er ingen proff hundetrener, men Yoshi responderer godt på måten vi gjør det på, og lærer raskt og liker å lære. Så noe må vi jo gjøre riktig.

Jeg kan skrive mer om akkurat hvordan vi trener en annen gang, nå er det mer bare hva vi gjør.

Grunnkommandoer

Dette er sånne kommandoer som jeg ønsker skal sitte hardt som stål. For dette blir noen verktøyene våre i puberteten hans, og danner også grunnlaget for mye annet vi gjør.

  • Sitt
  • Gi labb
  • Ligg

Helt enkle ting, men som vi bruker mye i miljøtrening.

Miljøtrening

Yoshi er en byhund, og må være vant til alt byen bringer med seg. Jeg hadde egentlig planer om enda mer miljøtrening enn vi har gjort, men det er pandemi og vi får ikke gjort alt som jeg skulle ønske. Jeg tror det skal gå helt fint, for han er så trygg at de tingene vi ikke får øvd på nå tar vi litt etter hvert.

  • Vi er i bakgården en milliard ganger i løpet av dagen. Det er her han tisser cirka annenhver time. Den er ganske stor, og gjør at han kan være på et sted hvor det ikke er masse andre folk og hunder, samtidig som han venner seg til alle lyder og lukter som kommer inn fra portene.
  • Hver morgen går vi tur. Vi pleide å gå til Sofienbergparken, men det er alt for mye som distraherer han der, så det er litt vanskelig å gå tur der, rett og slett. Nå går vi heller til den lille parken bak Sofienbergkirka. Færre folk, færre hunder.
  • Fordi vi er i en mindre park kan vi øve på passeringer av folk og hunder. Her er ikke folk like pågående, og spør som regel før de hilser på Yoshi, eller før hunden deres hilser på Yoshi.
  • Vi øver på å hilse på andre hunder. Vi lar han ikke leke med store hunder, men noen små kan han leke med. Vi har også en nabohund som raskt har blitt hans super best friend. Men det er viktig at han lærer at noen ganger får han hilse, andre ganger ikke.
  • Siden vi er i nærheten av en barnehage på morgenturene hans får vi også øvd litt på å være i nærheten av barn som skriker og skråler. Jeg setter meg ned med han på litt avstand, også øver vi på grunnkommandoer som sitt og gi labb. På den måten har vi kontakt i et distraherende miljø. Han ble godt vant til barn da han var liten, men dette er noe vi må fortsette å jobbe med, og snart må vi begynne å møte niesene våre litt oftere så han blir godt vant til å være rundt barn.

Å være alene

Det er ikke SÅ enkelt å øve på dette når jeg er hjemme hele tida, men nå har jeg begynt å spise lunsj utendørs, sånn at Yoshi får kjenne på det å være alene. Så langt går det helt fint. Han lager ikke en lyd når jeg går, og han er helt rolig når jeg kommer tilbake.

Yoshi har buret sitt i underetasjen, og kan derfor ikke se at vi går fra han. Vi har vent han til å være i buret på dagtid mens jeg jobber, og han er også i bur mens vi spiser middag for eksempel. Nettopp for at han skal bli vant til at noen ganger er vi sammen med han, andre ganger ikke.

Renslighet

Nå er Yoshi såpass stor at vi ønsker å legge inn et grundig arbeid for å få han stueren. Han er i stor grad i stand til å holde seg, så nå gjelder det bare å sette det i system.

Han tisser ikke i buret sitt, med mindre det ligger et pledd der. Derfor tar vi ut pledd og pute på dagtid, mens jeg jobber. Gjennom arbeidsdagen tar jeg han ut cirka annenhver time for å tisse. Da går vi til det samme stedet i bakgården, og jeg bare står der til han har tissa. Når han er ferdig så leker vi litt før vi går inn igjen.

Vi tar han også ut når:

  • han våkner
  • han har spist
  • før og etter han har vært i buret
  • etter å ha lekt

Så vi flyr ut og inn av døra ganske ofte i løpet av en dag.

Når vi ikke leker med han, eller ikke kan følge med han 100% (feks når vi spiser) så er han i buret. Nettopp fordi han skal lære seg å holde tisset inne i blæra fram til vi går ut. Når han får mer kontroll får han lov til å gå fritt i leiligheta. Vi håper å snart kunne ha han fritt rundt oss, for det er jo så kos! Men i en liten periode nå kjører vi et lite regime for å få han stueren. Det fine med burtreninga er at han også lærer å være alene.

Det høres kanskje kjipt ut, men vi er masse med han i løpet av en dag, bare så dere ikke tror han sitter alene i buret sitt hele dagen. Det gjør han på ingen måte!

Andre ting

I går kveld viste Yoshi endelig interesse for å leke med en ball! Det var så kult! Han har sett nabohunden leke med ball i flere uker, og endelig har han skjønt konseptet selv. Han løper etter den, og kommer tilbake med den. I alle fall halvparten av gangene.

Vi øver også på at han ikke skal bite føttene våre på tur. Han gjør det når han blir frustrert, kjeder seg, eller er sliten. Nå er vi på et punkt hvor han ofte gjør det på slutten av turen, og jeg har rett og slett begynt å bære han det siste stykket om han blir veldig bitete. Det viser tydelig at det får han ikke lov til.

Jeg prøver å lære han «snurr». Det går sånn passe. Det er ikke så viktig, men det er gøy.

Vent/bli. Han er ganske god på vent. Ikke så god på å bli. Vi ber han om å vente før han får mat, før han går gjennom dører og så videre. På den måten lærer han gradvis impulskontroll, og vi kan forhindre at han spurter ut døra eller ut av porten.

Vi jobber også med å forhindre at han drar for mye i båndet på tur.

Om du fortsatt leser nå er du enten klin kokos eller veldig glad i hunder.

Vi trener med andre ord masse med Yoshi. Både gjennom de naturlige tingene som dukker opp i løpet av en dag, og i mer «organiserte» treningstimer. Vi koser oss, og det er alltid like gøy når det endelig går opp for han hva han skal gjøre – og han lykkes gang på gang!

Kaosdag

Min første møtefrie dag her på hjemmekontoret. Tenkte det skulle bli skikkelig digg, også ble det kaos. I alle fall i starten.

Det starta så fint. Yoshi sovna i senga sammen med meg etter at Erlend tok han med ut i morges, jeg leste og drakk kaffe. Yoshi snorka videre. Jeg kledde på meg, vi gikk tur, Yoshi angrep nesten ikke føttene mine.

Men så kom jeg hjem, lagde frokost, rigga meg til foran macen, og plutselig ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Hjernen bare blanka ut. Som om jeg hadde glemt min egen jobb.

Når sånt skjer har jeg én løsning: lag ei jævlig detaljert to do-liste. Så jeg gjorde det, og fikk arbeidsdagen i gang.

Men så dere. Så.. ringte strømselgeren. Akkurat i det jeg var på vei ut med Yoshi så han kunne tisse tok jeg telefonen. Kunne jo være noen fra jobb. Og selv om jeg sa flere ganger at jeg ikke hadde tid, for jeg måtte ut med valpen før han tisser på meg, så fortsatte han å snakke og snakke. Konfliktsky som jeg er ville jeg ikke bare legge på, og det som måtte skje skjedde:

Yoshi tissa nedover hele meg.

Til slutt måtte jeg bare legge på, og få valpen ut. Så der sto jeg da, i bakgården med nedtissede klær og en valp som slettes ikke måtte tisse lenger.

Ergerlig.

Det jevna seg ut med tissinga i løpet av dagen. Yoshi er litt forvirra stakkars, han er jo vant til at Erlend er hjemme hele dagen og kan ta han ut når som helst. Men nå må vi få han inn i en annen slags rutine.

Gleder meg så sykt til han er husren.

Forøvrig vurderer jeg å bytte strømleverandør.

En ny type hjemmekontor

Denne uka markerer en slags ny start i heimen. Erlend er tilbake på jobb i barnehagen, og jeg har derfor fått flytte hele hjemmekontor-riggen min ned til kontoret under trappa.

Vi bor over to etasjer, og har en liten kontorkrok under trappa, hvor Erlend har oppholdt seg mye på dagtid de siste ukene. Det er tross alt her gaming PC-en vår står. Haha! Så jeg ville naturlig nok ikke gjøre krav på denne plassen alle disse ukene.

Men nå har jeg derimot kobla om, fått opp min enorme jobb pc-skjerm og trives godt her nede i den svale underetasjen vår.

Yoshi er godt installert i buret sitt ved siden av meg, hvor han stort sett snorker seg gjennom dagene. Vi går ut med jevne mellomrom så han får tisse, spise, leke og alt det en valp trenger. Han har blitt veldig flink til å leke selv også, og når han har noe å tygge på og noen leker med seg inn i buret så er han flink til å sysselsette seg selv. I dag har vi til og med begynt å øve på at han skal være alene hjemme! Det førte til mye mindre drama enn jeg trodde. Tror ikke han merka at jeg gikk ut i bakgården engang. Oh well.

Det er rart å være hjemme alene på dagtid, etter mange uker med selskap. Selv om jeg har jobba er det hyggelig med muligheten til å gå og slå av en prat med Erlend, og bare vite at det er et annet menneske i nærheten av meg.

Nå er jeg helt alene, og selv om det er fint fordi jeg får en bedre kontorplass og litt mer arbeidsro, så er det jo også ganske stilt her.

Jeg er spent på å se hvor lenge jeg forblir i dette hjemmekontoret. Har egentlig slått meg til ro med at jeg kan bli sittende her fram til sommeren. Men vi får se. Enn så lenge feirer jeg at vi i dag har kommet ett steg nærmere normalen.

Fem uker med hva nå enn dette er

Fem uker med pandemi. Pandemi?? En av kveldene den første uke hadde jeg den største interne latterkrampa ever. Den spredte seg til utsiden av kroppen også. Det er bare så latterlig. Pandemi liksom? Useriøst.

Til nå er vi friske og raske, og litt mer avslappa i sjela. Vi vasker hender, holder avstand, følger retningslinjene. Men jeg er ikke like engstelig for alt som kan gå galt. Er ikke like redd for å bli syk.

Har vi virkelig jobbet hjemmefra i fem uker?

Jeg er fortsatt 100% i jobb, og enkelte dager flyr timene forbi, mens andre dager er det vanskelig å organisere hodet. Jeg jobber med å være snill med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke alltid kan prestere på topp under disse forholdene, og for at jeg av og til lar meg distrahere av Yoshi.

Fem uker ja.. det har blitt vår i mellomtida. Vi kan ta med oss en øl ut, spise is, til og med gå uten jakke enkelte dager. Fontena utenfor jobben er slått på, men vi er ikke der for å se det. Kanskje et av mine favorittvårtegn, nede i sentrum. Men nei. Ikke ennå.

Det virker så ufattelig lenge siden jeg begynte å ta mine egne forholdsregler. Alltid gå til og fra jobb, ikke gå innom butikker på vei hjem, gå «bakveien» hjem, og ikke gjennom Torggata. Sprite ned dørhåndtak og tastatur på kontoret. Ta med macen hjem hver dag, bare i tilfelle.. Og plutselig ble det hjemmekontor.

Denne våren, denne situasjonen, kommer til å sitte i lenge. Det er noe vi skal fortelle barna våre om, barnebarna. Og i går tenkte jeg på de store hendelsene som har skjedd i løpet av livet mitt. Lurte på hvor mange slike som er gjennomsnittlig å oppleve? Føler det har vært noen for mange til nå.

Men i dag er det fredag. Det er sol. Snart helg. Og i kveld har vi familiequiz på video. Vi har landa i en slags normal i unormalheten. Og det føles bra å ikke være så redd lenger.

Karantenehund

Samme dag som Norge stengte hentet vi valpen vår. Det var en helt annen hentedag enn det vi hadde sett for oss, og kaffekoppen og den lange samtalen med oppdretterne måtte utsettes på ubestemt tid. Heldigvis hadde de gitt oss utrolig mye informasjon de tidligere gangene vi møttes, så vi følte oss ganske trygge og klare for å få Yoshi hjem.

Han sovna i buret i bilen, og sov hele veien hjem til Oslo. Det er fire uker siden nå, og det føles så riktig at han er her.

Selvsagt sliter han oss fullstendig ut til tider, og vi lurer noen dager på om vi burde fylle på stivkrampe-vaksinene våre, så mye som han biter i oss. Men bortsett fra det er han en helt fantastisk hund å ha med å gjøre.

Han lærer raskt, er kvikk og nysgjerrig, og har den mykeste valpepelsen. Han har omtrent dobla seg i størrelse, og det er helt rart å se de første bildene av han. Så mye han har endra seg siden da!

Vi lærer noe nytt om han hver dag, og han forandrer seg fra dag til dag. Fra å være helt stille, til å oppdage at han kan å bjeffe. Fra å pipe på natta, til å sove helt til det er morgen. Det går så fort, og det er så gøy å følge med på.

For oss var det hell i uhell at vi begge ble gående hjemme i mange uker nå. Yoshi har jo fått den beste starten på livet med oss som man kan tenke seg. Vi bare håper at vi ikke får noe problemer med separasjonsangst i etterkant. Man vet jo aldri.

Selv om jeg bekymrer meg for alt mulig (sover han for mye? For lite? Hva spiste han nå?), så er Yoshi noe av det fineste som har skjedd i livet mitt noen sinne, tror jeg. Det er så fint å ha han her. Og når han er trøtt og sliten vil han til og med ligge i fanget å kose. Ikke dårlig for en tolv uker gammel ball av energi.

Foto: Marte Amanda Vannebo