Siste innlegg

Amazonas brenner

Amazonas brenner.

Og vi diskuterer bompenger.

Amazonas brenner.

Og Ex on the beach ligger på toppen på nettavisene.

Amazonas brenner.

Og vi jubler over varme. Griller kjøtt på åpen flamme. Bestiller den årlige turen til Thailand i jula, og kjøper fire poser med klær fordi det er skolestart.

Amazonas brenner.

Og vi later som det ikke skjer. Vi overser. Snakker ikke. Går videre. Skylapper på. Om vi lever som før, så går det kanskje over.

Amazonas brenner.

Lungene våre. Lufta vår. Er full av røyk. Støv. Aske. Ild. Jeg får ikke puste, forsøker å trekke pusten dypt, men det brenner. Det brenner og jeg trekker pusten på nytt, får det ikke til.

For Amazonas brenner, og jeg hører ikke noe om det. Det er ingen som sier noe. Ingen varsellamper, ingen nyhetsvarsler, ingen panikk.

Lungene våre dør, og vi ignorerer medisinske råd.

Amazonas brenner.

Amazonas brenner.

Amazonas brenner.

En helg i Stockholm

Sist helg var jeg i Stockholm, og der har jeg aldri vært før! Sjokkerende, jeg vet. Men jeg reiser ikke så sykt mye, og om jeg må velge en storby så ender jeg på London. Alltid foralltid.

Stockholm var fint det! Ikke at jeg fikk sett så mye av byen, for jeg var der på jobbtur og på lørdagen reiste vi til en liten by utenfor den svenske hovedstaden, men på fredag fikk jeg sett meg litt rundt. Førsteinntrykket er bra. En og annen park, fine butikker (jeg kjøpte ikke noe), pene bokbutikker. I det hele tatt.

Jeg skulle ønske jeg kunne smelt opp en skikkelig guide til dere, men det kan jeg ikke – siden jeg ikke fikk besøkt masse steder. Men jeg vil anbefale å spise meksikansk på Geronimo’s i Gamla Stan. De hadde masse vegetar- og veganvennlig, god stemning og ikke alt for lang ventetid. Jeg spiste vegetar og var storfornøyd.

I det hele tatt har jeg spist lite kjøtt den siste uka, siden SAS i bookingbekreftelsen kunne opplyse om at jeg sto for utslippene av litt over 100 kilo co2 på min tur-retur flyvning til Stockholm. Det tilsvarer omtrent 50 kilo med tofu, så jeg må kompensere litt her.

Jeg har jo som mål å bare fly to tur-retur i år, men må jeg fly med jobben så må jeg bare. Men enn så lenge ser det ut som jeg skal greie meg med to runder fly på privaten. Med mindre jula kommer og ødelegger for meg da. Vi får se.

Etiske merkevarer

Her kommer jeg fortløpende til å samle merkevarer som driver etisk, og som jeg har testet, eller omtalt. Jeg linker til de merkevarene jeg har omtalt, og skriver fortløpende nye poster.

Å definere etisk er ikke nødvendigvis så enkelt. Jeg husker i alle fall de endelige diskusjonene i RLE-faget på videregående om moral og etikk. Hva som er riktig og galt. Men jeg tenker at en etisk merkevare må være noen som gjør grep for å bedre produksjonen. Som senker klimautslippene sine, behandler de ansatte på en god måte, har rettferdig lønn og arbeidstid og ikke tester produktene sine på dyr.

Her er etiske merkevarer jeg liker:

Klær:

  • Fair and Square: klesproduksjon med rettferdige arbeidsforhold, og rettferdig lønn
  • Everlane: fullstendig gjennomsiktige når det kommer til materialer, produksjon, arbeidsforhold osv. Jeg har ikke testa dem selv, men har hørt og lest nok om dem til at jeg tør gå god

Kosmetikk:

Hudpleie:

  • Derma E: cruelty free, ingen mineraloljer, klimavennlig, vegansk
  • Lush: cruelty free, mye vegansk
  • Isangs: bl.a ansiktsoljer, ansiktsrens osv.

Helse:

  • CleanCup: gjenbrukbar menskopp

Ting og tang:

  • Barbeco: gjenbruksgrill
  • Keep Cup: mindre forurensning med flerbrukskopp
  • Klean Kanteen: de beste drikkeflaskene og kaffekoppene (blant annet)
  • Puss med bambus: plastfri tannbørste

Smykker:

  • OMCH: Rettferdig smykkeproduksjon, til en rettferdig pris

Shopping:

  • Etsy: nettbutikk full av second hand og vintage klær, vintage til hjemmet, håndlagde smykker osv.
  • Fretex: bruktbutikk som du finner rundt omkring i Norge
  • iHerb: nettbutikk med miljøvennlige alternativer, vegetariske/veganske produkter, resirkulert emballasje
  • BeEco: nettbutikk med miljøvennlige produkter. Masse gjenbruksartikler

Mat:

CleanCup 2.0: Min vurdering

Jeg har lenge vært fan av den første menskoppen fra CleanCup, og har sverget til den siden jeg prøvde den første gang. Så da Lene annonserte at CleanCup skulle redesignes og relanseres ble jeg naturlig nok ganske spent, og bestilte hjem den nye modellen. Nå har jeg testa den, og har gleda meg til å skrive om den.

Den nye CleanCupen kommer i ulike størrelser, og ulike kvaliteter. Jeg gikk for medium, mykere – og var spent på hvordan en mykere menskopp ville være.

Jeg fikk koppen i posten, fikk mensen, og har rukket å skape et ordentlig inntrykk av hvordan den er.

Som dere kan se på bildet så er den nye koppen i en mer bølgete form, og litt skjev. Dette gjør at den sitter godt på plass, og helt ærlig glemmer jeg at den er der. Kulene på stanga gjør at den er enkel å få tak på om man må dra den litt lenger ned for å få den ut, og stanga er myk nok til at den ikke kjennes.

Min eneste bekymring var at den mykere varianten ikke skulle sitte like godt som den forrige, eller lekke. Jeg kan nå melde om at den sitter akkurat like godt som den forrige, og jeg har ikke opplevd noe lekkasje. Det eneste med den mykere er at om koppen er ganske full (tmi?) må du holde den støtt når du har tatt den ut, så den ikke velter til side.

Jeg snakker av erfaring.

Hehe.

Hovedgrunnen til at jeg gikk for den mykere varianten var for å skåne underlivet litt. Med den første modellen kunne jeg være litt sår «der nede» etter å ha tatt koppen ut og inn de dagene mensen varer. Med den myke koppen er dette problemet borte. Den er både enklere å sette inn, og enklere å få ut. Om du har tilsvarende problem så er kanskje den myke varianten veien å gå.

Jeg tror ikke jeg kunne spurt om en bedre menskopp enn CleanCup 2.0. Jeg er så strålende fornøyd, og den gjør livet med mensen så utrolig mye enklere, og mer komfortabelt.

Om jeg skulle bedt om en produktforbedring er det å installere smertestillende i koppen, som kan leveres rett til sint livmor. Da hadde jeg vært i himmelen.

Det jeg leste i sommer

La meg starte denne posten med å si at lydbøker er bokgudenes gave til menneskeheten. I alle fall den delen av menneskeheten som liker å strikke, eller syns klassikere noen ganger er litt kjedelig på papir.

For med lydbøker tilgjengelig har jeg hatt tidenes lesesommer. Jeg har lasta ned og streama så mye forskjellig, og kosa meg så fælt. Samtidig som jeg har laga en genser til meg selv, og flere babyplagg i gaver til familie og venner.

Jeg har et slags mål om å lese minst én klassiker i året. Det må ikke være en eldgammel bok, men en sånn «denne må du lese»-bok. I år falt valget på Kristin Lavransdatter, siden første bok var månedens bok i En slags bokklubb i juni. Jeg endte opp med å høre alle tre bøkene på rappen, og min indre dialog er fortsatt sterkt preget av Rut Tellefsens stemme.

Men la oss hoppe i det.

Her er bøkene jeg leste i sommer:

  • Voksne mennesker av Marie Aubert
  • Harry Potter and the cursed child av JK. Rowling
  • Byens spor 1 av Lars Saabye Christensen
  • The trials of Morrigan Crow (Nevermoor 1) av Jessica Townsend
  • Hogwarts: An uncomplete and unreliable guide av JK. Rowling
  • Digital Minimalism av Cal Newport
  • Kransen (Kristin Lavransdatter 1) av Sigrid Undset
  • Husfrue (Kristin Lavransdatter 2) av Sigrid Undset
  • Korset (Kristin Lavransdatter 3) av Sigrid Undset
  • Pokemon adventures vol. 1 av Hidenori Kusaka
  • 101 amazing facts about Prince Harry and Meghan Markle av Jack Goldstein
  • The wicked wit of Prince Philip av Karen Dolby
  • The rise and fall of the dinosaurs av Stephen Brusatte
  • Prince Harry: the inside story av Duncan Larcombe

14 bøker! Det er jo helt sjukt! Jeg har valgt å ta med alt av smått og stort, for det er en del av å lese. Noen ganger leser du en kjempetynn bok, noen ganger en kjempetykk. Alt er like mye verdt i mine øyne.

Med disse på lista har jeg kommet til 55 av målet om 65 bøker i år. Tror det skal gå fint. Har begynt å sikle etter 100, men vi får se om det går.

Forøvrig er det morsomt å se at etter Kristin Lavransdatter ble leselista mi betraktelig mye lettere, med dinosaurer, pokémon og kongefamilie på tapetet. Bare en observasjon.

Kristin Lavransdatter var definitivt et høydepunkt, det samme var Voksne mennesker, og The rise and fall of the dinosaurs. 

Jeg har lest litt jobb-manus i ferien også, men ingen fra start til slutt. Ferie er tross alt ferie. Fra nå av blir det dog flere jobb-bøker, og jeg gleder meg til å dykke mer ned i høstlista, og ikke minst: ta fatt på vårlista!

Har skrevet litt om Nevermoor her

Har du lest noe gøy i sommer?

Hverdagen

Kjøkkenvifta suser i bakgrunnen. Øynene er våte av løk-tårer, og jeg sitter i gulvet, med nattbukse, etter høstens første arbeidsdag.

Det er rart å gå gjennom korridorene igjen. Slå på macen, og plukke opp tråden fra der du slapp for fire uker siden. Før sjø og sol og faktor 30. Utallige bussturer, togturer, halvparten av årets fly-kvote, grilla grønnsaker, lydbøker og garn. Slik har sommeren min vært. I tillegg til naken hud, kyss på panna, kaffe på senga.

Sommeren må ta slutt. Og jeg starta den første mandagen med å besøke passkontoret. Sykla langs Grønland opp mot Torggata sammen med alle andre som skulle på jobb igjen i dag. Oslo er stille på dager som denne. Byen våkner, strekker seg, etter lange uker med varme.

I dag var det kjølig i lufta.

Ti nøster med islandsk garn ble med meg hjem i dag. Sammen med øyekrem, tofu, kaffetrakterrens og kokosmelk. Hverdag.

Men høsten er jo så fin. Den ligger foran oss. Klar til å gi oss alle de nydelige fargene. Turskoene er forberedt til å trå innover Nordmarka. Le creuset-gryta rede til å koke suppe, og jeg har venninner på speed dial. Vi skal møtes, snakke om sommeren, se fregnene falme mens vi kjører til Ikea sammen.

Denne høsten håper jeg å få litt skikk på skap og skuffer hjemme. Endelig montere taklampe på soverommet, og kanskje investere i tykke håndklær. Jeg liker høst og hjemmeprosjekter. Rødvin, bokhøst og stearinlys.

Mørket kommet tidsnok. Fram til da skal jeg huske det blå havet. Følelsen av å bo i badedrakt og kaffekoppen som alltid står der når jeg åpner øynene.

Sommerferien er over for denne gang. Hei hverdagen, du får vel komme inn.

Nevermoor: oppskrytt, eller verdt et forsøk til?

En av bøkene jeg har lest den første sommerferieuka mi er Nevermoor av Jessica Townsend. Jeg har hørt mye bra om den boka. Hvordan den skal være en arvtager til Harry Potter og alt mulig. Men alle barnbokserier som får det stempelet får det vanskelig, for de blir jo dermed sammenlignet.

Om boka:

A cursed girl escapes death and finds herself in a magical world – but is then tested beyond her wildest imagination

Morrigan Crow is cursed. Having been born on Eventide, the unluckiest day for any child to be born, she’s blamed for all local misfortunes, from hailstorms to heart attacks–and, worst of all, the curse means that Morrigan is doomed to die at midnight on her eleventh birthday.

But as Morrigan awaits her fate, a strange and remarkable man named Jupiter North appears. Chased by black-smoke hounds and shadowy hunters on horseback, he whisks her away into the safety of a secret, magical city called Nevermoor.

It’s then that Morrigan discovers Jupiter has chosen her to contend for a place in the city’s most prestigious organization: the Wundrous Society. In order to join, she must compete in four difficult and dangerous trials against hundreds of other children, each boasting an extraordinary talent that sets them apart – an extraordinary talent that Morrigan insists she does not have. To stay in the safety of Nevermoor for good, Morrigan will need to find a way to pass the tests – or she’ll have to leave the city to confront her deadly fate.

Jeg brukte alt for lang tid på å komme inn i boka. Omtrent 150 sider tok det før jeg interessen steg. Starten var lovende, men jeg ble ikke helt fenget. Jeg var ikke så opptatt av hvordan det gikk med Morrigan, ikke spesielt interessert i universet (som jeg heller ikke fikk helt tak på), og ikke var jeg så nysgjerrig på de ulike utfordringene Morrigan må gjennom.

Universet er en slags hybrid mellom vår egen verden og en fantasiverden, men egne varianter av jul, halloween og så videre. Men jeg skjønte ikke om dette er en annen dimensjon enn vår – eller om vår ikke finnes. Sånne ting forvirrer meg bare når jeg leser.

Om vi da skal sammenligne Nevermoor med Harry Potter, som enkelte anmeldere virker å gjøre, så syns jeg Morrigan mangler den ekstreme nysgjerrigheten som Harry har. Vi oppdager den magiske verden gjennom Harry på en helt annen måte, men Morrigan syns jeg tar for mye av det hun oppdager som for selvfølgelig. Jeg savner at Morrigan er mer interessert, mer våken og til stede. Hun, og de andre karakterene, er for endimensjonale for meg.

Allikevel syns jeg det ble mye mer spennende mot slutten, og jeg har fått flere meldinger om at bok to er bedre, så jeg må vel bare gi det en sjanse til – og lese bok nummer to også.

Kanskje jeg bare har blitt for gammel for slike barnebokuniverser? Ikke vet jeg. Noen av dere som har lest?

Mai og juni i bøker

Jeg syns lesinga i det siste har gått ganske trått. Mai var grei, men juni. Åh så tung du var, juni. Kanskje har det en sammenheng med at jeg har jobba sabla mye, og at jeg begynte å høre Game of thrones på Storytel, som jo tar litt tid.

Jeg har lyst til å legge mye av skylda på GoT, egentlig. For det var ganske dust av meg å velge akkurat den boka. Jeg har jo lest den før, og huska litt for mye. Så jeg var ikke så motivert for å lytte videre, men jeg ville høre ferdig allikevel. Så havna i en ond sirkel. Det var Harry Potter som redda meg ut, som vanlig.

Men jeg har jo fått lest litt da. Noen av de bøkene jeg nevner her har jeg nevnt før under kryptiske navn som «manus roman», men nå er bøkene meldt opp (som det så fint heter), så nå kan jeg snakke om dem. Endelig.

Her er det jeg leste i mai og juni:

  • Dette er ikke oss, Neda Alaei
  • Under verden, Ida Hegazi Høier
  • With the fire on high, Elizabeth Acevedo
  • Fake, Mina Lystad
  • The wicked wit of Queen Elizabeth, Karen Dolby
  • Feltnotater fra småbarnslivet, Heidi Bøhagen, Therese G. Eide, Kristin Storrusten
  • Miss Marie, Ellen Vahr
  • A game of thrones, George R.R. Martin
  • Delt omsorg, Helga Feiring
  • Sommertid, Hilde Rød-Larsen
  • Harry Potter and the deathly hallows, J.K. Rowling
  • Conversations with friends, Sally Rooney

Med disse bøkene lagt til lista har jeg lest 40 av 65 bøker i år. Jeg håper å lande langt høyere, men jeg har også et mål om å lese tykkere bøker i år, og ikke bare fokusere på antall. Antallet øker nok når lesesirkel-sesongen starter på jobb igjen etter ferien.

Det er ganske vanskelig å velge favoritter, siden jeg er programmert til å finne det beste i alt jeg leser. Men om jeg skulle anbefale noen du burde lese i sommer så er det nok «Dette er ikke oss», «Fake», og «Conversations with friends».

Forøvrig kommer både «Delt omsorg» og «Sommertid» ut i august, og de er vel verdt å lese når sensommeren setter inn.

Men før den tid skal jeg ligge på ei brygge å lese, sitte med headset og lytte mens jeg strikker, kjøre båt i knallsol, flykte inn i plutselig regn. Sommer, ass.

Om kjøtt, samvittighet og bevisste valg

Jeg så Brennpunkt-dokumentaren og griseindustrien i Norge. Industri faktisk. Tenk at vi har industrialisert dyrene våre.

Jeg visste jo hvordan dette foregikk, men jeg har spist kjøtt allikevel. Ikke enorme mengder, men sånn helt vanlig. Litt bacon her, en pakke kjøttdeig der. Gilde. Nyt Norge. Det må vel være greit, har jeg tenkt.

Men så så jeg den dokumentaren, og de tingene jeg egentlig visste ble så ekte. Det er ikke sånn at dette er første gang jeg leser om dyremishandling. Eller første gang jeg ser bilder fra hvordan denne industrien fungerer, men jeg har alltid hatt så mange unnskyldninger.

Det er en enkeltsak.

Det er i Tyskland, sånn er det ikke her.

Men det er ekstra vanskelig å overse Brennpunkt-dokumentaren, fordi det er dokumentasjon over mange år. Det er flere gårder. Det er systematisk.

Så jeg har måtte gå i meg selv. Virkelig ta inn over meg at dette er også mitt ansvar. Jeg kan ikke lenger være med å drive etterspørsel etter dårlig kjøtt.

Samboeren min kom til meg med de samme tankene og refleksjonene. Vi kom liksom fram til det på hver vår kant. Og kanskje er det derfor vi har lykkes med å være relativt kjøttfrie den siste perioden. Fordi begge har fått lov til å komme fram til den konklusjonen over tid. Fordi vi har funnet en måte å redusere på, som passer oss.

Vi har ikke slutta å spise kjøtt hundre prosent, og det tror jeg ikke vi kommer til å gjøre. Men vi er begge enige i at vi ikke kan kjøpe kjøtt fra hvor som helst lenger. Vi skal sjekke produsenter, velge utsalgssteder med omhu. Vi skal spise langt mindre av det, og se på det som noe luksus.

Hvor nøye er det egentlig med den litt tørre kjøttdeigen, når soyavarianten smaker like godt?

For noen uker siden var vi i Sverige, og hamstra vegetarprodukter. Vi kjøpte alt mulig, og flere varianter av ulike ting – så vi kan smake oss fram til hva vi liker best. Finne produkter og merker som kan bli nye favoritter. Og med fryseren full av vegetarmat er det ikke vanskelig å spise vegetar heller.

Å bytte ut rømme med Oatly, melk med havremelk, eller kyllingfilet med soyabiter. Det er ganske enkelt, egentlig.

Vi har kutta kjøttkonsumet med kanskje 90% på bare noen uker, og jeg føler vi gjør noe bra. At vi bidrar.

For noen er det fullstendig feil å spise dyr, uansett hvordan de har hatt det. Kanskje kommer jeg også dit en gang, på samme måte som at jeg har kommet hit jeg er nå. Og om jeg føler det slik, så får jeg ta det når det kommer. Enn så lenge kommer jeg til å spise litt kjøtt, men stort sett styre unna. Og for meg er det mye enklere å la være, når jeg vet at jeg kan spise litt om jeg vil ha. Jeg er ikke så god på å ha bastante regler, for jeg ender med å bryte dem. Så så lenge jeg vet det er lov av og til – så savner jeg det ikke heller.

Jeg liker denne utviklingen, og at vi er enige om det. For det er mye enklere når man er to. To som leter etter oppskrifter og inspirasjon, som handler sammen og driver hverandre.

Og det er jo godt å våkne litt. Bli enda litt mer bærekraftig. Jeg er spent på å se hvor dette fører, og om jeg etter hvert vil ta videre steg.

Om du ikke har sett Brennpunkt-sendingen om griseindustrien ennå, så anbefaler jeg å gjøre det. Det er viktig.

Prosjekt basisgarderobe

Her om dagen satt jeg på takterrassen sammen med ei venninne. Med prosecco, halloumi-salat og hvert vårt strikkeprosjekt. Vi snakka om dette med strikking, for ingen av oss hadde sett for seg å bli så glade i det. Nå strikker vi omtrent hver gang vi møtes.

Jeg har fått en liten gjeng av strikkere rundt meg. Vi drar på garnshopping sammen, sitter på kafeer med strikkepinnene som går mens vi prater. Vi drikker vin i sofaen, og strikker. Det høres dølt ut, men det er ekstremt hyggelig.

Og det aller fineste: Vi lærer oss å lage ting!

Nå har jeg kommet til et punkt hvor pinnene går av seg selv, hvor jeg begynner å kunne ganske mange teknikker, og greier å lese oppskrifter uten å ringe mamma for hvert eneste nye avsnitt. Det kaller jeg framskritt.

I år har jeg derfor planer om å strikke min egen basisgarderobe. Altså, da snakker vi stort sett om overdeler, men allikevel: jeg føler det er en god utfordring.

Til nå har jeg for det meste gått i gensere fra kjedebutikker om vinteren, og de er helt greie. Men mange er fulle av polyester, og klør. Nå derimot kan jeg velge modeller, farger, lengde og materialer selv.

På lørdag putta jeg alle de utslitte genserne i en pose, og donerte til Fretex. Så får de se om de vil selge det videre, donere, eller resirkulere. Jeg er i alle fall ferdig med «100% polyester» for godt.

Det føles nesten befriende å kunne strikke. Å kunne lage ting. Gaver til folk som skal ha barn, ei varm lue til kjæresten eller en genser til meg selv. Det er bare å kjøpe garn, og lage det. At det tar tid å produsere gjør også at jeg setter mer pris på plaggene.

Jeg forsøker å være ganske bevisst på hvor jeg kjøper garn, og styrer unna de aller billigste merkene. Jeg har hørt litt forskjellig når det kommer til etikken deres, og kvaliteten er heller ikke helt topp. Så jeg følger samme retningslinjer som når jeg kjøper klær ellers: gode materialer, fra gode produsenter. Også bommer man innimellom, og lærer.

Min nye sommerdrøm er å sitte på ei brygge, med føttene i vannet, og et strikkearbeid i hendene. Jeg gleder meg allerede.