Siste innlegg

Elektronikk og bærekraft

Jeg føler at elektronikk er et minefelt i bærekraftperspektiv. Å lage mobiler, datamaskiner, trådløse headset og alt som er gøy her i verden kreves masse metaller, energi, aluminium og små ting jeg knapt vet hva er.

Hardware er definitivt ikke mitt ekspertiseområde, men jeg vet at elektronikk, datasentere og serverparker ikke er spesielt bærekraftig, og krever masse energi å produsere – og vedlikeholde.

I jobben min er jeg fullstendig avhengig av macen min, og en god iPhone. Ingen mac, ingen jobb. Så enkelt er det. Den er babyen min.

Jeg er innholdsprodusent, og jobber profesjonelt med sosiale medier hele dagen hele tida (drømmejobben, heihei) – noe som betyr at jeg produserer tekst, foto, film og lyd i ganske høyt tempo. Det igjen betyr at jeg trenger ei kraftig maskin som kjører programvaren jeg trenger uten å kræsje, og den må eksportere filer raskt.

Så ja, jeg er avhengig av relativt oppdatert elektronikk, og når jeg trenger noe nytt og kraftig er ikke bruktmarkedet et alternativ.

Men det jeg kan gjøre med elektronikken min, er å sørge for at den får et godt liv når jeg ikke lenger kan bruke den. For det som for meg er en treig og utdatert mac, kan være en helt dugelig maskin for noen andre.

Her er noen forslag til hva du kan gjøre med elektronikken din når du ikke lenger kan bruke den selv:

  • Om elektronikken er i ok stand: selg den. Du kan tjene noen kroner på å selge unna ting på Finn eller lignende. Vær ærlig om hvilken stand produktet er i, og ikke forvent å få like mye som du selv betalte. Kamerautstyr er genialt å både kjøpe, og selge, på bruktmarkedet.
  • Noen ganger har elektronikken store mangler. For eksempel kan tastaturet mangle flere taster, batteriet være så utbrent at du er helt avhengig av lader eller lignende. I de tilfellene er det ikke sikkert du får solgt det for noen særlig sum, men du kan ha en venn eller et familiemedlem som trenger ei maskin å betale regninger på, eller ei lillesøster som surfer på internett. De er perfekte kandidater til å overta litt godt brukt elektronikk.
  • Bruk den utdaterte laptopen din som skjerm nummer to. Koble den til den bra maskina di, og bruk den som en ekstra skjerm du kan lese mail eller ha notater åpen på.
  • Bytt delene. Jeg har en iMac på snart ti år, som har fått interne oppdateringer med jevne mellomrom. Lillebroren min kjøpte den for konfirmasjonspengene, og da han oppgraderte til ei skikkelig gamingmaskin overtok jeg iMacen. Den fikk nytt hovedkort og noe greier, og lever ennå. Den har en skjerm på deilige 27 tommer, og jeg bruker den til Sims og blogging. En gammel iPhone kan få nytt liv med et nytt batteri, eller en ny skjerm.
  • Lever det til reperasjon. Av og til kan det virke som elektronikken din har tatt natta, men så skal det bare en enkel reperasjon til for å fikse det. Sjekk om du kan reparere, før du kjøper nytt. En av mine macer gikk i svart en gang, og det viste seg at jeg bare trengte en ny ledning mellom harddisken og hovedkortet. Fikk til og med reperasjonen gratis – siden det var en produksjonsfeil.
  • Resirkuler! Mange av oss har gamle mobiler liggende i en skuff. Det er bedre å levere inn produktet til produsenten, slik at de får resirkulert delene, enn at de samler støv hjemme hos oss. Flere gir deg også rabatt ved neste kjøp når du har levert inn den gamle mobilen din.
  • Kjøp brukt når du kan. Det er ikke alltid et alternativ for alle, og kommer an på hva du skal bruke elektronikken til. Men vurder om brukt er et alternativ neste gang du skal ha mobil. OneCall lar deg for eksempel kjøpe en nesten ny mobil, med garanti, til en lavere pris enn en ny ville kosta.

Vet du av en organisasjon som tar i mot brukt elektronikk og gir det til de som trenger det? Eller har du noen andre gode triks til hvordan vi gir elektronikken vår lengst mulig liv? Legg igjen en kommentar!

Hvor mange plagg har du i klesskapet ditt?

I det siste har det sirkulert en del artikler om minimalistisk garderobe, antall plagg man bør/skal/må ha i klesskapet og alt slikt. Og jeg syns det blir så dumt å skulle koke ned bærekraftige klær, og bærekraftig stil, til et visst antall plagg.

Selv har jeg en del klær. Og jeg skal være ærlig å si at jeg elsker klær! Jeg elsker å raffinere stilen min, finne plaggene som er meg, og blir oppriktig glad når jeg får kjøpe noe jeg har ønska meg lenge.

Jeg har ikke sinnsyke mengder klær, og jeg har heller ikke plass til store mengder klær, men jeg har en del. Og jeg mener at om du har klær du liker, og bruker, og vil ta vare på, så er det ikke så farlig om du har to par jeans eller ti.

Personlig elsker jeg jeans, og bruker dem nesten hver eneste dag. Av den grunn er det logisk for meg å ha mer enn ett eller to par. Jeg har jeans til alle anledninger. Myke, stramme, skinny, avslappede. Høye liv, normale liv, og ja; ett par med lavt liv. Jeg sirkulerer på dem, og bruker dem jeg liker for øyeblikket. De jeg er lei av legger jeg i en plastkasse i boden, og finner dem fram når jeg føler for noe annet.

Og slik gjør jeg egentlig med alle klærne mine. Jeg sirkulerer på dem. Ut i fra hva jeg liker for øyeblikket, eller hvilken sesong det er. Og jeg supplerer når jeg må, eller når jeg kommer over et skikkelig kupp. Burberry-frakken min er et slikt eksempel; jeg lette etter en på bruktmarkedet i mange år, og når den perfekte dukka opp så slo jeg til.

I stedet for å ha så voldsomt fokus på antall plagg, kapselgarderobe eller ikke, så har jeg tromma sammen noen egne tips til hvordan du holder garderoben din så bærekraftig som mulig:

  • Ta en gjennomgangang av klærne du har. Hva bruker du, og hva bruker du ikke? Hva kan du reparere? Kan du selge noe? Før du kan bruke det du har, må du vite hva du har.
  • Usikker på noen plagg? Legg dem i en boks på et trygt sted, og gå gjennom boksen om noen måneder. Det er dumt å donere et plagg, for så å komme på at du gjerne skulle hatt det tilbake, og ende med å kjøpe noe du har hatt en gang. Been there, done that.
  • Legg klær som må repareres samlet på ett sted, og sett av en kveld til reperasjoner. @ingridbergtunsyr på Instagram har mange fine videoer til hvordan du fikser ulike plagg.
  • Før en ny årstid starter; gå gjennom klesskapet og se om du har det du trenger. Om du bare har én tykk genser, er det kanskje en idé å kjøpe noen nye før kaldeste vinteren kommer. Vet du hva du mangler litt før du MÅ ha visse plagg har du tid til å følge med på Tise eller lignende for å få tak i klærne brukt.
  • Let etter plagget du ønsker deg på Tise, eller andre bruktsteder på nett eller i virkeligheten. Jeg finner det aller meste på Tise, med litt tålmodighet.
  • Arranger byttefester med venner. En helt super måte å skaffe seg noe nytt på.
  • Lån klær av venner til ulike anledninger. Jeg er notorisk dårlig til å levere tilbake kjoler, men jeg prøver å bli flinkere. Takk til alle som har lånt meg sorte kjoler gjennom åra. Dere er flotte folk.
  • Ikke kjøp klær du ikke er villig til å reparere. Om du merker i butikken at kvaliteten er dårlig, så kommer du ikke til å bry deg om plagget om noe skjer med det. Legg det tilbake, og finn noe i bedre kvalitet.

Alt i alt er det aller, aller viktigste vi gjør å begrense forbruket vårt, bruke det vi har – og ta vare på det vi har. Klær kan ha et langt livsløp, og når en genser er for sliten til å bruke på jobb kan du fortsatt bruke den hjemme, eller på hytta, eller på tur. Gi klær så langt liv du bare kan, og ikke heng deg opp i antall plagg du har. Så lenge du bruker dem er det helt ok i min bok.

Les mer om etisk shopping her

Nytt i basisgarderoben: Oslogenseren

Jeg har jo laga meg et mål om å lage flere klesplagg selv, og da spesielt gensere. Det er noe befriende i det å kunne strikke sine egne klær, velge materialer, farger, lengde og modeller. Rett og slett tilpasse det meg, og det jeg liker.

Før jeg kjøper garn, og invisterer mye tid i et nytt prosjekt, stiller jeg meg selv to spørsmål:

  1. Trenger jeg dette plagget?
  2. Kommer jeg til å bruke dette plagget?

Om svaret på begge er ja, så går jeg i gang.

Det nyeste tilskuddet i min basisgarderobe er den fantastiske Oslogenseren fra PetiteKnit. Jeg har strikka på den i hele sommer, og nå som den er ferdig bare elsker jeg den. Konstruksjonen, passformen, lengdene, alt er perfekt.

Jeg har strikka den i én tråd Tibet fra Cewec (farge 17, konjakk) og én tråd Tilia fra Filcolana (red squirrel).

Tibet er et garn som har litt polyester i seg, noe jeg helst prøver å unngå. Men det skal sies at polyesteren holder garnet veldig fint sammen, og gjør det mer slitesterkt. Prosenten er uansett ganske lav, og siden ull ikke er noe jeg vasker alt for ofte tenker jeg at det går fint – sånn mikroplastmessig.

Jeg er fortsatt ingen ekspert på hvordan du best vasker og tar vare på ull, men med en gang jeg har forska litt mer på det skal jeg skrive noe om det.

Denne høsten har jeg et par genserprosjekter på gang, i tillegg til en haug babyplagg (alle skal jo ha barn om dagen), og noen julegaver. Så det er bare å henge i.

Bildet er tatt av @vippetavpinnene.

Amazonas brenner

Amazonas brenner.

Og vi diskuterer bompenger.

Amazonas brenner.

Og Ex on the beach ligger på toppen på nettavisene.

Amazonas brenner.

Og vi jubler over varme. Griller kjøtt på åpen flamme. Bestiller den årlige turen til Thailand i jula, og kjøper fire poser med klær fordi det er skolestart.

Amazonas brenner.

Og vi later som det ikke skjer. Vi overser. Snakker ikke. Går videre. Skylapper på. Om vi lever som før, så går det kanskje over.

Amazonas brenner.

Lungene våre. Lufta vår. Er full av røyk. Støv. Aske. Ild. Jeg får ikke puste, forsøker å trekke pusten dypt, men det brenner. Det brenner og jeg trekker pusten på nytt, får det ikke til.

For Amazonas brenner, og jeg hører ikke noe om det. Det er ingen som sier noe. Ingen varsellamper, ingen nyhetsvarsler, ingen panikk.

Lungene våre dør, og vi ignorerer medisinske råd.

Amazonas brenner.

Amazonas brenner.

Amazonas brenner.

En helg i Stockholm

Sist helg var jeg i Stockholm, og der har jeg aldri vært før! Sjokkerende, jeg vet. Men jeg reiser ikke så sykt mye, og om jeg må velge en storby så ender jeg på London. Alltid foralltid.

Stockholm var fint det! Ikke at jeg fikk sett så mye av byen, for jeg var der på jobbtur og på lørdagen reiste vi til en liten by utenfor den svenske hovedstaden, men på fredag fikk jeg sett meg litt rundt. Førsteinntrykket er bra. En og annen park, fine butikker (jeg kjøpte ikke noe), pene bokbutikker. I det hele tatt.

Jeg skulle ønske jeg kunne smelt opp en skikkelig guide til dere, men det kan jeg ikke – siden jeg ikke fikk besøkt masse steder. Men jeg vil anbefale å spise meksikansk på Geronimo’s i Gamla Stan. De hadde masse vegetar- og veganvennlig, god stemning og ikke alt for lang ventetid. Jeg spiste vegetar og var storfornøyd.

I det hele tatt har jeg spist lite kjøtt den siste uka, siden SAS i bookingbekreftelsen kunne opplyse om at jeg sto for utslippene av litt over 100 kilo co2 på min tur-retur flyvning til Stockholm. Det tilsvarer omtrent 50 kilo med tofu, så jeg må kompensere litt her.

Jeg har jo som mål å bare fly to tur-retur i år, men må jeg fly med jobben så må jeg bare. Men enn så lenge ser det ut som jeg skal greie meg med to runder fly på privaten. Med mindre jula kommer og ødelegger for meg da. Vi får se.

Etiske merkevarer

Her kommer jeg fortløpende til å samle merkevarer som driver etisk, og som jeg har testet, eller omtalt. Jeg linker til de merkevarene jeg har omtalt, og skriver fortløpende nye poster.

Å definere etisk er ikke nødvendigvis så enkelt. Jeg husker i alle fall de endelige diskusjonene i RLE-faget på videregående om moral og etikk. Hva som er riktig og galt. Men jeg tenker at en etisk merkevare må være noen som gjør grep for å bedre produksjonen. Som senker klimautslippene sine, behandler de ansatte på en god måte, har rettferdig lønn og arbeidstid og ikke tester produktene sine på dyr.

Her er etiske merkevarer jeg liker:

Klær:

  • Fair and Square: klesproduksjon med rettferdige arbeidsforhold, og rettferdig lønn
  • Everlane: fullstendig gjennomsiktige når det kommer til materialer, produksjon, arbeidsforhold osv. Jeg har ikke testa dem selv, men har hørt og lest nok om dem til at jeg tør gå god

Kosmetikk:

Hudpleie:

  • Derma E: cruelty free, ingen mineraloljer, klimavennlig, vegansk
  • Lush: cruelty free, mye vegansk
  • Isangs: bl.a ansiktsoljer, ansiktsrens osv.

Helse:

  • CleanCup: gjenbrukbar menskopp

Ting og tang:

  • Barbeco: gjenbruksgrill
  • Keep Cup: mindre forurensning med flerbrukskopp
  • Klean Kanteen: de beste drikkeflaskene og kaffekoppene (blant annet)
  • Puss med bambus: plastfri tannbørste

Smykker:

  • OMCH: Rettferdig smykkeproduksjon, til en rettferdig pris

Shopping:

  • Etsy: nettbutikk full av second hand og vintage klær, vintage til hjemmet, håndlagde smykker osv.
  • Fretex: bruktbutikk som du finner rundt omkring i Norge
  • iHerb: nettbutikk med miljøvennlige alternativer, vegetariske/veganske produkter, resirkulert emballasje
  • BeEco: nettbutikk med miljøvennlige produkter. Masse gjenbruksartikler

Mat:

CleanCup 2.0: Min vurdering

Jeg har lenge vært fan av den første menskoppen fra CleanCup, og har sverget til den siden jeg prøvde den første gang. Så da Lene annonserte at CleanCup skulle redesignes og relanseres ble jeg naturlig nok ganske spent, og bestilte hjem den nye modellen. Nå har jeg testa den, og har gleda meg til å skrive om den.

Den nye CleanCupen kommer i ulike størrelser, og ulike kvaliteter. Jeg gikk for medium, mykere – og var spent på hvordan en mykere menskopp ville være.

Jeg fikk koppen i posten, fikk mensen, og har rukket å skape et ordentlig inntrykk av hvordan den er.

Som dere kan se på bildet så er den nye koppen i en mer bølgete form, og litt skjev. Dette gjør at den sitter godt på plass, og helt ærlig glemmer jeg at den er der. Kulene på stanga gjør at den er enkel å få tak på om man må dra den litt lenger ned for å få den ut, og stanga er myk nok til at den ikke kjennes.

Min eneste bekymring var at den mykere varianten ikke skulle sitte like godt som den forrige, eller lekke. Jeg kan nå melde om at den sitter akkurat like godt som den forrige, og jeg har ikke opplevd noe lekkasje. Det eneste med den mykere er at om koppen er ganske full (tmi?) må du holde den støtt når du har tatt den ut, så den ikke velter til side.

Jeg snakker av erfaring.

Hehe.

Hovedgrunnen til at jeg gikk for den mykere varianten var for å skåne underlivet litt. Med den første modellen kunne jeg være litt sår «der nede» etter å ha tatt koppen ut og inn de dagene mensen varer. Med den myke koppen er dette problemet borte. Den er både enklere å sette inn, og enklere å få ut. Om du har tilsvarende problem så er kanskje den myke varianten veien å gå.

Jeg tror ikke jeg kunne spurt om en bedre menskopp enn CleanCup 2.0. Jeg er så strålende fornøyd, og den gjør livet med mensen så utrolig mye enklere, og mer komfortabelt.

Om jeg skulle bedt om en produktforbedring er det å installere smertestillende i koppen, som kan leveres rett til sint livmor. Da hadde jeg vært i himmelen.

Det jeg leste i sommer

La meg starte denne posten med å si at lydbøker er bokgudenes gave til menneskeheten. I alle fall den delen av menneskeheten som liker å strikke, eller syns klassikere noen ganger er litt kjedelig på papir.

For med lydbøker tilgjengelig har jeg hatt tidenes lesesommer. Jeg har lasta ned og streama så mye forskjellig, og kosa meg så fælt. Samtidig som jeg har laga en genser til meg selv, og flere babyplagg i gaver til familie og venner.

Jeg har et slags mål om å lese minst én klassiker i året. Det må ikke være en eldgammel bok, men en sånn «denne må du lese»-bok. I år falt valget på Kristin Lavransdatter, siden første bok var månedens bok i En slags bokklubb i juni. Jeg endte opp med å høre alle tre bøkene på rappen, og min indre dialog er fortsatt sterkt preget av Rut Tellefsens stemme.

Men la oss hoppe i det.

Her er bøkene jeg leste i sommer:

  • Voksne mennesker av Marie Aubert
  • Harry Potter and the cursed child av JK. Rowling
  • Byens spor 1 av Lars Saabye Christensen
  • The trials of Morrigan Crow (Nevermoor 1) av Jessica Townsend
  • Hogwarts: An uncomplete and unreliable guide av JK. Rowling
  • Digital Minimalism av Cal Newport
  • Kransen (Kristin Lavransdatter 1) av Sigrid Undset
  • Husfrue (Kristin Lavransdatter 2) av Sigrid Undset
  • Korset (Kristin Lavransdatter 3) av Sigrid Undset
  • Pokemon adventures vol. 1 av Hidenori Kusaka
  • 101 amazing facts about Prince Harry and Meghan Markle av Jack Goldstein
  • The wicked wit of Prince Philip av Karen Dolby
  • The rise and fall of the dinosaurs av Stephen Brusatte
  • Prince Harry: the inside story av Duncan Larcombe

14 bøker! Det er jo helt sjukt! Jeg har valgt å ta med alt av smått og stort, for det er en del av å lese. Noen ganger leser du en kjempetynn bok, noen ganger en kjempetykk. Alt er like mye verdt i mine øyne.

Med disse på lista har jeg kommet til 55 av målet om 65 bøker i år. Tror det skal gå fint. Har begynt å sikle etter 100, men vi får se om det går.

Forøvrig er det morsomt å se at etter Kristin Lavransdatter ble leselista mi betraktelig mye lettere, med dinosaurer, pokémon og kongefamilie på tapetet. Bare en observasjon.

Kristin Lavransdatter var definitivt et høydepunkt, det samme var Voksne mennesker, og The rise and fall of the dinosaurs. 

Jeg har lest litt jobb-manus i ferien også, men ingen fra start til slutt. Ferie er tross alt ferie. Fra nå av blir det dog flere jobb-bøker, og jeg gleder meg til å dykke mer ned i høstlista, og ikke minst: ta fatt på vårlista!

Har skrevet litt om Nevermoor her

Har du lest noe gøy i sommer?

Hverdagen

Kjøkkenvifta suser i bakgrunnen. Øynene er våte av løk-tårer, og jeg sitter i gulvet, med nattbukse, etter høstens første arbeidsdag.

Det er rart å gå gjennom korridorene igjen. Slå på macen, og plukke opp tråden fra der du slapp for fire uker siden. Før sjø og sol og faktor 30. Utallige bussturer, togturer, halvparten av årets fly-kvote, grilla grønnsaker, lydbøker og garn. Slik har sommeren min vært. I tillegg til naken hud, kyss på panna, kaffe på senga.

Sommeren må ta slutt. Og jeg starta den første mandagen med å besøke passkontoret. Sykla langs Grønland opp mot Torggata sammen med alle andre som skulle på jobb igjen i dag. Oslo er stille på dager som denne. Byen våkner, strekker seg, etter lange uker med varme.

I dag var det kjølig i lufta.

Ti nøster med islandsk garn ble med meg hjem i dag. Sammen med øyekrem, tofu, kaffetrakterrens og kokosmelk. Hverdag.

Men høsten er jo så fin. Den ligger foran oss. Klar til å gi oss alle de nydelige fargene. Turskoene er forberedt til å trå innover Nordmarka. Le creuset-gryta rede til å koke suppe, og jeg har venninner på speed dial. Vi skal møtes, snakke om sommeren, se fregnene falme mens vi kjører til Ikea sammen.

Denne høsten håper jeg å få litt skikk på skap og skuffer hjemme. Endelig montere taklampe på soverommet, og kanskje investere i tykke håndklær. Jeg liker høst og hjemmeprosjekter. Rødvin, bokhøst og stearinlys.

Mørket kommet tidsnok. Fram til da skal jeg huske det blå havet. Følelsen av å bo i badedrakt og kaffekoppen som alltid står der når jeg åpner øynene.

Sommerferien er over for denne gang. Hei hverdagen, du får vel komme inn.

Nevermoor: oppskrytt, eller verdt et forsøk til?

En av bøkene jeg har lest den første sommerferieuka mi er Nevermoor av Jessica Townsend. Jeg har hørt mye bra om den boka. Hvordan den skal være en arvtager til Harry Potter og alt mulig. Men alle barnbokserier som får det stempelet får det vanskelig, for de blir jo dermed sammenlignet.

Om boka:

A cursed girl escapes death and finds herself in a magical world – but is then tested beyond her wildest imagination

Morrigan Crow is cursed. Having been born on Eventide, the unluckiest day for any child to be born, she’s blamed for all local misfortunes, from hailstorms to heart attacks–and, worst of all, the curse means that Morrigan is doomed to die at midnight on her eleventh birthday.

But as Morrigan awaits her fate, a strange and remarkable man named Jupiter North appears. Chased by black-smoke hounds and shadowy hunters on horseback, he whisks her away into the safety of a secret, magical city called Nevermoor.

It’s then that Morrigan discovers Jupiter has chosen her to contend for a place in the city’s most prestigious organization: the Wundrous Society. In order to join, she must compete in four difficult and dangerous trials against hundreds of other children, each boasting an extraordinary talent that sets them apart – an extraordinary talent that Morrigan insists she does not have. To stay in the safety of Nevermoor for good, Morrigan will need to find a way to pass the tests – or she’ll have to leave the city to confront her deadly fate.

Jeg brukte alt for lang tid på å komme inn i boka. Omtrent 150 sider tok det før jeg interessen steg. Starten var lovende, men jeg ble ikke helt fenget. Jeg var ikke så opptatt av hvordan det gikk med Morrigan, ikke spesielt interessert i universet (som jeg heller ikke fikk helt tak på), og ikke var jeg så nysgjerrig på de ulike utfordringene Morrigan må gjennom.

Universet er en slags hybrid mellom vår egen verden og en fantasiverden, men egne varianter av jul, halloween og så videre. Men jeg skjønte ikke om dette er en annen dimensjon enn vår – eller om vår ikke finnes. Sånne ting forvirrer meg bare når jeg leser.

Om vi da skal sammenligne Nevermoor med Harry Potter, som enkelte anmeldere virker å gjøre, så syns jeg Morrigan mangler den ekstreme nysgjerrigheten som Harry har. Vi oppdager den magiske verden gjennom Harry på en helt annen måte, men Morrigan syns jeg tar for mye av det hun oppdager som for selvfølgelig. Jeg savner at Morrigan er mer interessert, mer våken og til stede. Hun, og de andre karakterene, er for endimensjonale for meg.

Allikevel syns jeg det ble mye mer spennende mot slutten, og jeg har fått flere meldinger om at bok to er bedre, så jeg må vel bare gi det en sjanse til – og lese bok nummer to også.

Kanskje jeg bare har blitt for gammel for slike barnebokuniverser? Ikke vet jeg. Noen av dere som har lest?