Siste innlegg

Usikker på hvordan hjemmekontoret påvirker meg

Ja, dere. Hvordan går det? I går sang jeg meg gjennom nesten hele Hamilton-musikalen mens jeg jobba, og jeg er usikker på om hjemmekontor er det beste eller verste som har skjedd meg.

Yoshi vokser som bare rakkern. Han legger på seg 500 gram i uka, og blir bare tyngre og tyngre å bære. Det er mer lyd i han også, og det er gøy å «snakke» med han.

Ja, hjemmekontor har nok gjort med en smule ko-ko.

Jeg starta jo nylig med surdeigsbrød også. Sa jeg det? Altså.. Men det er jo så godt! Jeg ble akutt lei av alle matvarer vi vanligvis kjøper, og driver nå og tester ut nye varianter. Da måtte jo brødet også byttes ut, for gud så lei jeg er av butikkbrød.

Det er mye som skjer på jobb. Jeg later som jeg ikke har supermye å gjøre, for da får jeg litt mer balanserte dager. Jeg gjør fortsatt alt jeg skal, jeg bare lar være å stresse sånn. Det var kanskje det verste i begynnelsen av alt dette: stresset for at andre jobber mye hardere eller bedre enn meg, og at jeg må bevise hvor flink jeg er. Nå prøver jeg å legge vekk den tanken, for den gjorde meg bare mer stressa enn nødvendig.

En ting jeg har tenkt på er at det er lenge siden jeg har snakka om klima og bærekraft. Både her og på Instagram. Det er ikke det at det ikke opptar meg lenger, men det er ikke så utenpå huden som før. Jeg har lagt om så mange vaner og gjort så mange endringer, at alt sånt bare er en del av meg nå – og derfor ikke føles så interessant å dele.

Så om det er spesielle temaer innenfor bærekraft dere vil jeg skal skrive om, så si gjerne fra! Jeg vet ikke helt hva dere er på utkikk etter, så hadde vært fint med innspill.

Det vi øver på med valpen vår nå

Før vi henta Yoshi hadde jeg en ganske klar formening om hva som var målet med hundetreninga vår. Vi vil ha en hund som er trygg, som vi kan stole på i byen, og som lyder det vi sier.

Det er ikke så viktig for oss at han kan masse gøye triks, eller sånne ting, men han må være hverdagslydig, og vi må være sikre på at han ikke finner på å løpe ut i veien i byen, hopper opp på fremmede og den slags ting.

Etter timevis med research har jeg lagd et slags treningsopplegg i hodet mitt, i samarbeid med kusina mi som har årevis med hundeerfaring og tar hundeinstruktør-kurs for tida. Men vi ser også an Yoshi fra dag til dag, og ser om det er noe vi må begynne å øve på.

Corgier er gjeterhunder, og krever mye trening. Både fysisk og mentalt. Så om du skal ha en corgi: vær forberedt på at dette er en hund som krever mye av deg!

Har laga en slags oversikt over hva vi driver med nå, og kategorisert litt. Jeg er ingen proff hundetrener, men Yoshi responderer godt på måten vi gjør det på, og lærer raskt og liker å lære. Så noe må vi jo gjøre riktig.

Jeg kan skrive mer om akkurat hvordan vi trener en annen gang, nå er det mer bare hva vi gjør.

Grunnkommandoer

Dette er sånne kommandoer som jeg ønsker skal sitte hardt som stål. For dette blir noen verktøyene våre i puberteten hans, og danner også grunnlaget for mye annet vi gjør.

  • Sitt
  • Gi labb
  • Ligg

Helt enkle ting, men som vi bruker mye i miljøtrening.

Miljøtrening

Yoshi er en byhund, og må være vant til alt byen bringer med seg. Jeg hadde egentlig planer om enda mer miljøtrening enn vi har gjort, men det er pandemi og vi får ikke gjort alt som jeg skulle ønske. Jeg tror det skal gå helt fint, for han er så trygg at de tingene vi ikke får øvd på nå tar vi litt etter hvert.

  • Vi er i bakgården en milliard ganger i løpet av dagen. Det er her han tisser cirka annenhver time. Den er ganske stor, og gjør at han kan være på et sted hvor det ikke er masse andre folk og hunder, samtidig som han venner seg til alle lyder og lukter som kommer inn fra portene.
  • Hver morgen går vi tur. Vi pleide å gå til Sofienbergparken, men det er alt for mye som distraherer han der, så det er litt vanskelig å gå tur der, rett og slett. Nå går vi heller til den lille parken bak Sofienbergkirka. Færre folk, færre hunder.
  • Fordi vi er i en mindre park kan vi øve på passeringer av folk og hunder. Her er ikke folk like pågående, og spør som regel før de hilser på Yoshi, eller før hunden deres hilser på Yoshi.
  • Vi øver på å hilse på andre hunder. Vi lar han ikke leke med store hunder, men noen små kan han leke med. Vi har også en nabohund som raskt har blitt hans super best friend. Men det er viktig at han lærer at noen ganger får han hilse, andre ganger ikke.
  • Siden vi er i nærheten av en barnehage på morgenturene hans får vi også øvd litt på å være i nærheten av barn som skriker og skråler. Jeg setter meg ned med han på litt avstand, også øver vi på grunnkommandoer som sitt og gi labb. På den måten har vi kontakt i et distraherende miljø. Han ble godt vant til barn da han var liten, men dette er noe vi må fortsette å jobbe med, og snart må vi begynne å møte niesene våre litt oftere så han blir godt vant til å være rundt barn.

Å være alene

Det er ikke SÅ enkelt å øve på dette når jeg er hjemme hele tida, men nå har jeg begynt å spise lunsj utendørs, sånn at Yoshi får kjenne på det å være alene. Så langt går det helt fint. Han lager ikke en lyd når jeg går, og han er helt rolig når jeg kommer tilbake.

Yoshi har buret sitt i underetasjen, og kan derfor ikke se at vi går fra han. Vi har vent han til å være i buret på dagtid mens jeg jobber, og han er også i bur mens vi spiser middag for eksempel. Nettopp for at han skal bli vant til at noen ganger er vi sammen med han, andre ganger ikke.

Renslighet

Nå er Yoshi såpass stor at vi ønsker å legge inn et grundig arbeid for å få han stueren. Han er i stor grad i stand til å holde seg, så nå gjelder det bare å sette det i system.

Han tisser ikke i buret sitt, med mindre det ligger et pledd der. Derfor tar vi ut pledd og pute på dagtid, mens jeg jobber. Gjennom arbeidsdagen tar jeg han ut cirka annenhver time for å tisse. Da går vi til det samme stedet i bakgården, og jeg bare står der til han har tissa. Når han er ferdig så leker vi litt før vi går inn igjen.

Vi tar han også ut når:

  • han våkner
  • han har spist
  • før og etter han har vært i buret
  • etter å ha lekt

Så vi flyr ut og inn av døra ganske ofte i løpet av en dag.

Når vi ikke leker med han, eller ikke kan følge med han 100% (feks når vi spiser) så er han i buret. Nettopp fordi han skal lære seg å holde tisset inne i blæra fram til vi går ut. Når han får mer kontroll får han lov til å gå fritt i leiligheta. Vi håper å snart kunne ha han fritt rundt oss, for det er jo så kos! Men i en liten periode nå kjører vi et lite regime for å få han stueren. Det fine med burtreninga er at han også lærer å være alene.

Det høres kanskje kjipt ut, men vi er masse med han i løpet av en dag, bare så dere ikke tror han sitter alene i buret sitt hele dagen. Det gjør han på ingen måte!

Andre ting

I går kveld viste Yoshi endelig interesse for å leke med en ball! Det var så kult! Han har sett nabohunden leke med ball i flere uker, og endelig har han skjønt konseptet selv. Han løper etter den, og kommer tilbake med den. I alle fall halvparten av gangene.

Vi øver også på at han ikke skal bite føttene våre på tur. Han gjør det når han blir frustrert, kjeder seg, eller er sliten. Nå er vi på et punkt hvor han ofte gjør det på slutten av turen, og jeg har rett og slett begynt å bære han det siste stykket om han blir veldig bitete. Det viser tydelig at det får han ikke lov til.

Jeg prøver å lære han «snurr». Det går sånn passe. Det er ikke så viktig, men det er gøy.

Vent/bli. Han er ganske god på vent. Ikke så god på å bli. Vi ber han om å vente før han får mat, før han går gjennom dører og så videre. På den måten lærer han gradvis impulskontroll, og vi kan forhindre at han spurter ut døra eller ut av porten.

Vi jobber også med å forhindre at han drar for mye i båndet på tur.

Om du fortsatt leser nå er du enten klin kokos eller veldig glad i hunder.

Vi trener med andre ord masse med Yoshi. Både gjennom de naturlige tingene som dukker opp i løpet av en dag, og i mer «organiserte» treningstimer. Vi koser oss, og det er alltid like gøy når det endelig går opp for han hva han skal gjøre – og han lykkes gang på gang!

Kaosdag

Min første møtefrie dag her på hjemmekontoret. Tenkte det skulle bli skikkelig digg, også ble det kaos. I alle fall i starten.

Det starta så fint. Yoshi sovna i senga sammen med meg etter at Erlend tok han med ut i morges, jeg leste og drakk kaffe. Yoshi snorka videre. Jeg kledde på meg, vi gikk tur, Yoshi angrep nesten ikke føttene mine.

Men så kom jeg hjem, lagde frokost, rigga meg til foran macen, og plutselig ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Hjernen bare blanka ut. Som om jeg hadde glemt min egen jobb.

Når sånt skjer har jeg én løsning: lag ei jævlig detaljert to do-liste. Så jeg gjorde det, og fikk arbeidsdagen i gang.

Men så dere. Så.. ringte strømselgeren. Akkurat i det jeg var på vei ut med Yoshi så han kunne tisse tok jeg telefonen. Kunne jo være noen fra jobb. Og selv om jeg sa flere ganger at jeg ikke hadde tid, for jeg måtte ut med valpen før han tisser på meg, så fortsatte han å snakke og snakke. Konfliktsky som jeg er ville jeg ikke bare legge på, og det som måtte skje skjedde:

Yoshi tissa nedover hele meg.

Til slutt måtte jeg bare legge på, og få valpen ut. Så der sto jeg da, i bakgården med nedtissede klær og en valp som slettes ikke måtte tisse lenger.

Ergerlig.

Det jevna seg ut med tissinga i løpet av dagen. Yoshi er litt forvirra stakkars, han er jo vant til at Erlend er hjemme hele dagen og kan ta han ut når som helst. Men nå må vi få han inn i en annen slags rutine.

Gleder meg så sykt til han er husren.

Forøvrig vurderer jeg å bytte strømleverandør.

En ny type hjemmekontor

Denne uka markerer en slags ny start i heimen. Erlend er tilbake på jobb i barnehagen, og jeg har derfor fått flytte hele hjemmekontor-riggen min ned til kontoret under trappa.

Vi bor over to etasjer, og har en liten kontorkrok under trappa, hvor Erlend har oppholdt seg mye på dagtid de siste ukene. Det er tross alt her gaming PC-en vår står. Haha! Så jeg ville naturlig nok ikke gjøre krav på denne plassen alle disse ukene.

Men nå har jeg derimot kobla om, fått opp min enorme jobb pc-skjerm og trives godt her nede i den svale underetasjen vår.

Yoshi er godt installert i buret sitt ved siden av meg, hvor han stort sett snorker seg gjennom dagene. Vi går ut med jevne mellomrom så han får tisse, spise, leke og alt det en valp trenger. Han har blitt veldig flink til å leke selv også, og når han har noe å tygge på og noen leker med seg inn i buret så er han flink til å sysselsette seg selv. I dag har vi til og med begynt å øve på at han skal være alene hjemme! Det førte til mye mindre drama enn jeg trodde. Tror ikke han merka at jeg gikk ut i bakgården engang. Oh well.

Det er rart å være hjemme alene på dagtid, etter mange uker med selskap. Selv om jeg har jobba er det hyggelig med muligheten til å gå og slå av en prat med Erlend, og bare vite at det er et annet menneske i nærheten av meg.

Nå er jeg helt alene, og selv om det er fint fordi jeg får en bedre kontorplass og litt mer arbeidsro, så er det jo også ganske stilt her.

Jeg er spent på å se hvor lenge jeg forblir i dette hjemmekontoret. Har egentlig slått meg til ro med at jeg kan bli sittende her fram til sommeren. Men vi får se. Enn så lenge feirer jeg at vi i dag har kommet ett steg nærmere normalen.

Fem uker med hva nå enn dette er

Fem uker med pandemi. Pandemi?? En av kveldene den første uke hadde jeg den største interne latterkrampa ever. Den spredte seg til utsiden av kroppen også. Det er bare så latterlig. Pandemi liksom? Useriøst.

Til nå er vi friske og raske, og litt mer avslappa i sjela. Vi vasker hender, holder avstand, følger retningslinjene. Men jeg er ikke like engstelig for alt som kan gå galt. Er ikke like redd for å bli syk.

Har vi virkelig jobbet hjemmefra i fem uker?

Jeg er fortsatt 100% i jobb, og enkelte dager flyr timene forbi, mens andre dager er det vanskelig å organisere hodet. Jeg jobber med å være snill med meg selv, tilgi meg selv for at jeg ikke alltid kan prestere på topp under disse forholdene, og for at jeg av og til lar meg distrahere av Yoshi.

Fem uker ja.. det har blitt vår i mellomtida. Vi kan ta med oss en øl ut, spise is, til og med gå uten jakke enkelte dager. Fontena utenfor jobben er slått på, men vi er ikke der for å se det. Kanskje et av mine favorittvårtegn, nede i sentrum. Men nei. Ikke ennå.

Det virker så ufattelig lenge siden jeg begynte å ta mine egne forholdsregler. Alltid gå til og fra jobb, ikke gå innom butikker på vei hjem, gå «bakveien» hjem, og ikke gjennom Torggata. Sprite ned dørhåndtak og tastatur på kontoret. Ta med macen hjem hver dag, bare i tilfelle.. Og plutselig ble det hjemmekontor.

Denne våren, denne situasjonen, kommer til å sitte i lenge. Det er noe vi skal fortelle barna våre om, barnebarna. Og i går tenkte jeg på de store hendelsene som har skjedd i løpet av livet mitt. Lurte på hvor mange slike som er gjennomsnittlig å oppleve? Føler det har vært noen for mange til nå.

Men i dag er det fredag. Det er sol. Snart helg. Og i kveld har vi familiequiz på video. Vi har landa i en slags normal i unormalheten. Og det føles bra å ikke være så redd lenger.

Karantenehund

Samme dag som Norge stengte hentet vi valpen vår. Det var en helt annen hentedag enn det vi hadde sett for oss, og kaffekoppen og den lange samtalen med oppdretterne måtte utsettes på ubestemt tid. Heldigvis hadde de gitt oss utrolig mye informasjon de tidligere gangene vi møttes, så vi følte oss ganske trygge og klare for å få Yoshi hjem.

Han sovna i buret i bilen, og sov hele veien hjem til Oslo. Det er fire uker siden nå, og det føles så riktig at han er her.

Selvsagt sliter han oss fullstendig ut til tider, og vi lurer noen dager på om vi burde fylle på stivkrampe-vaksinene våre, så mye som han biter i oss. Men bortsett fra det er han en helt fantastisk hund å ha med å gjøre.

Han lærer raskt, er kvikk og nysgjerrig, og har den mykeste valpepelsen. Han har omtrent dobla seg i størrelse, og det er helt rart å se de første bildene av han. Så mye han har endra seg siden da!

Vi lærer noe nytt om han hver dag, og han forandrer seg fra dag til dag. Fra å være helt stille, til å oppdage at han kan å bjeffe. Fra å pipe på natta, til å sove helt til det er morgen. Det går så fort, og det er så gøy å følge med på.

For oss var det hell i uhell at vi begge ble gående hjemme i mange uker nå. Yoshi har jo fått den beste starten på livet med oss som man kan tenke seg. Vi bare håper at vi ikke får noe problemer med separasjonsangst i etterkant. Man vet jo aldri.

Selv om jeg bekymrer meg for alt mulig (sover han for mye? For lite? Hva spiste han nå?), så er Yoshi noe av det fineste som har skjedd i livet mitt noen sinne, tror jeg. Det er så fint å ha han her. Og når han er trøtt og sliten vil han til og med ligge i fanget å kose. Ikke dårlig for en tolv uker gammel ball av energi.

Foto: Marte Amanda Vannebo

Si hei til corgi-valpen vår

I går satte vi oss på toget til Sørumsand for å møte valpen vår for aller første gang. Jeg har seriøst telt minutter siden vi fikk mail om at de var født i januar, og fikk nesten ikke sove natt til i går. Jeg har vært så spent.

I valpebingen var det ni helt nydelige små pelsklumper, og det var fire (!) vi kunne velge mellom. Hallo, det er jo et umulig valg.

Vi ønska oss en tricolor hannhund, og to hannhunder var tricolor. Så vi satte oss med hver vår valp, sendte dem fram og tilbake og bare kjente på det.

Begge var ganske like i utseende, og de var nærmest identiske i lynne. Så her var det bare å gå etter magefølelsen. Og etter ei lita stund fikk vi begge følelsen for en av dem, og gikk for han. Så folkens: dette er Yoshi!

Han blir fem uker gammel i morgen, så nå er det bare drøye tre uker før vi kan hente han hjem. Det blir helt fantastisk!

Jeg har jo ønska meg corgi i nærmere åtte år, så dette kjennes seriøst som en enorm drøm som er i ferd med å bli ekte. Er så takknemlig for at vi har funnet verdens flotteste, mest redelige og jordnære oppdrettere. De er gode støttespillere, og vi har fått så god kjemi med dem.

Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet! Gleder meg sånn til å se han igjen i mars.

Sånt som gjør meg glad for tida

Noen ganger er det viktig å huske at det er mye fint som skjer. For eksempel:

  • Jeg ble så fornøyd med Stockholmgenseren jeg strikka til meg selv. Er gøy å se hvor mye jeg har utvikla meg som strikker det siste året.
  • Genseren er forøvrig strikket i to tråder silk mohair (mørk kamel), fra Knitting for olive. Det er første gangen jeg tester det garnet, og det kunne ikke blitt bedre.
  • Jeg greide å koble sammen speilreflekskameraet og mobilen for første gang på evigheter. Måtte resette hele wi-fi-greia, men NÅ funker det. Og det gjør terskelen for å bruke skikkelig kamera litt lavere.
  • Har kjøpt ny leppestift fra Laura Mercier. Testerne på Glassmagasinet lå på feil plass, så jeg fikk med meg feil farge hjem.. og fikk ikke bytte.. så trodde jeg var stuck med en farge jeg ikke kledde. Men så funka den allikevel! Det er den jeg har på bildet, og nå bor den på kontoret. Fargen heter «fire».
  • Om bare noen dager skal vi møte corgi-valpene, og forhåpentligvis får vi vite hvilken som er vår. Herregud jeg gleder meg så mye at det ikke er mulig å beskrive engang, og tenk at vi faktisk får en CORGI snart. Nesten så jeg ikke tror det.
  • Mitt søskenbarn Maiken kjøpte hundeleke fra Happy tails UB til valpen, og jeg lurer på om det er sånn det føles å motta barselgaver?
  • Ligger litt frampå på jobb. Det varer sikker ti typ fem minutter, men allikevel: verdt å være glad for.
  • I kveld er det strikkekveld hos Cecilia, og det blir gøy å komme i gang med strikkeforeninga igjen.
  • Har lest 11 bøker så langt i år, og lurer på når jeg hadde tid til det?
  • Ser Masterchef sesong 4 (igjen) og den sesongen er så dramatisk og deilig.
  • Erlend syns det er OK å se bloggerne sammen med meg. Visste ikke at man kunne elske et menneske så mye.
  • Dagene er lysere nå. Merker dere det?
  • Jeg besto HubSpot sitt sertifiseringskurs innenfor content marketing, og neste uke skal jeg gyve løs på en social media-sertifisering.
  • Har fresha opp vårspillelista mi. Musikksmaken min er jo helt ute å kjøre, men jeg blir glad av denne lista, så da kan folk bare syns den er så rar som de vil.
  • I slutten av februar kommer Maren på besøk, og det blir så hyggelig! Tenk at vi har kjent hverandre siden vi var tre år?? Det er jo helt vilt.

Hva gjør deg glad om dagen?

Skogen

I helga har vi hatt besøk av den franske bulldogen Bob, som mange sikkert kjenner fra Carina sine kanaler her på interwebsen.

Bob er tidenes mest bedagelige type, og vi vurderer å låne han ei helg til før vi får egen hund. Han har stort sett snorka seg gjennom dagene, men på lørdag tok vi han med oss ut i skogen. Vi la ut på tur, jeg, Erlend, Bob og Maiken (søskenbarnet mitt).

Vi er alle ganske ferske på å gå i Oslomarka, så vi valgte en trygg tur fra Frognerseteren til Holmenkollen. Nå prøver vi å finne ut hvordan vi kommer oss lenger inn i denne nordmarka. Kom gjerne med tips til hvor det er bra å gå fra når du går av banen.

Jeg og Erlend har ambisjoner om å komme oss mer ut i naturen. Det er godt å komme seg ut i frisk luft, og turgåing er en måte å kjempe mot brakkesyken jeg ofte kjenner på om vinteren – når jeg er mer hjemme og mindre i parken. Dessuten er turgåing en form for trening jeg orker, siden det ikke innebærer trange treningssenter med dunk-dunk-musikk på anlegget og å stå i kø for å få manualer. Skogen er stille. Fredelig. Luftig.

For oss som skal ha hund er det også helt essensielt at vi kommer oss på langturer med han. Ikke mens han er veldig liten da, men når han blir voksen trenger han mye mosjon. Corgier er tross alt gjeterhunder.

Nå er det bare en uke igjen til vi skal møte valpene for første gang, og tida kan virkelig ikke gå fort nok. Jeg fyller den med jobb, lesing og planlegging. I dag fikk jeg for eksempel kjøpt ei Fjellreven-bukse som jeg har ønska meg så lenge, og herregud så fornøyd jeg er. Vil bare bo i den for alltid.

Et hundebesøk

I dag har vi besøk av han herremannen her. Han heter Tassen, og er hos oss mens venninna mi er på korøving. Han er en utrolig snill og bøllete fyr på rundt ett år, og jeg virkelig elsker å ha hund i hus.

Vi har trent på litt småtriks, for å aktivisere og gjøre han mindre nervøs her i leiligheta. Han har bare vært her en gang tidligere, så er viktig at han lærer at det er trygt her. Han er morsom å jobbe med, og han hører etter.. stort sett.

Jeg tenker mye på hva vi skal lære valpen vår i starten, hva det er viktig å øve på og sånn – og det blir spennende å se forskjellen på å jobbe med en liten valp kontra en ettåring.

På dette tidspunktet føler jeg at jeg har runda hunde-youtube, og begynner å ha gjort meg opp en viss formening om hvordan jeg ønsker å trene med Yoshi. Dette med trening har blitt noe jeg har begynt å interessere meg veldig for, og føler det hjelper å vite litt på forhånd hva man vil trene hunden på – med utgangspunkt i hvilken hverdag hunden kommer til å ha.

Men altså, det kan jo skjære seg helt også. Og selv når jeg forsøker å få Tassen sitt fokus på noe annet så greier han å bølle seg fram til macen min for å slikke skjermen. Haha! Type.