Siste innlegg

Innhenta av fortida

Herregud så mye tid jeg har tilbragt omringet av folk og musikk på ungdomshuset Lagre’ i Namsos. Det var ikke et sånt døvt sted fullt av kommunale ansatte i smilefjes-tskjorter, men et hus drevet av ungdommene (+ en voksen fra kommunen med skjegg, dongerijakke og høyt koffein-nivå i blodstrømmen). Verdens kuleste fyr.

Vi fikk basically gjøre hva faen vi ville, og vi var på konserter der hele tida. Når vi ikke var på konsert drakk vi kaffe, spilte musikk selv og skrudde av tv-en når folk ville spille «sweet child of mine» på Guitar Hero. Good times.

Det jeg vil frem til er at det er akkurat som om denne tida kommer tilbake i livet mitt nå. Altså: 22 har sluppet ny singel, Hopalong Knut øver sammen, Green Day var akkurat i Oslo, og hullete jeans er in. Jeg er definitivt villig til å følge disse pepperkakesmulene inn i skogen for å se hva som skjer.

Som en hyllest til alt dette: Her er et knippe bilder fra da jeg hadde ring i leppa, fortsatt kunne stemme en gitar og  jeansene var hullete fordi vi ikke hadde penger til nye.




Å fortelle en historie

For tida tester jeg nye måter å fortelle historier på.

Om du liker det betyr det mye for meg om du vil abonnere på YouTube-kanalen min, like videoen eller legge igjen en kommentar. Sånn generelt: Om det er kreatører du liker arbeidet til, så støtt dem gjennom å kommentere, dele og abonnere. Det hjelper oss så mye.

 

Norwegian vs. english

Jeg hadde aldri i mitt liv trodd jeg skulle få en kommentar om at noen ville jeg skulle oversette filmene mine. Men i dag skjedde det, og jeg begynte å tenke på dette med språk. Jeg trenger ikke å skrive den tankerekka, for jeg sier alt i filmen. Så se film, og legg gjerne igjen en mening i kommentarfeltet.

Jeg kommer nok ikke til å slå over til engelsk her inne med det første, men på YouTube…

Vloggen er tilbake!

Det er ikke ofte jeg bruker utropstegn i en tittel, men følte denne fortjente det.

Jeg har lyst til å lage mer film igjen! Fordi jeg a) syns det er gøy, b) vil være mer om film og klipping og c) det er bra for meg å trø ut av komfortsonen.

Hvilken form videoene skal ha er jeg fortsatt ikke helt sikker på. Men jeg vet at de ikke skal handle om jobb, eller bøker. Det skal ikke være oppstilte, halvskripta, filmer som jeg har gjort før. Men være mer spontant, mer lekent. Jeg har lyst til å vlogge på ekte, og dokumentere mer gjennom film.

For meg virker det så fett å være en person som tør å prate til et kamera i offentligheten, uten å bry seg om hva folk syns. Og jeg har godt av å komme ut av skallet litt. Bry meg mindre, våge mer. Så det hele blir en slags formativ greie for meg.

Det kommer antakelig til å bli en del «Stine sitter foran kamera og ranter om noe»-filmer. Tenker også at en del av Etisk 2017 kan gå inn i film. Mye gøy kan skje! Og om det er noe spesielt du kunne tenke deg fra min kant er det bare å legge igjen en kommentar.

Føler meg forresten veldig sort-hvitt for tida, og fordi lyset i leiligheta vår er like grelt som det alltid har vært egner det seg for sort-hvitt. Er ikke noe vits i å forsøke å fargekorrigere det lyset her ass.

Nintendo med bismak

Elektronikk, dere. Det skal ikke være så enkelt. Hos Rank a Brand er det kun 69 selskaper registrert, og av dem er 19 (!) rangert på en skala fra A til F. Kun ett selskap får A (Fairphone), og resten får C eller lavere.

Jeg antar at dette er en kategori som er vanskelig å rangere, siden det er ekstremt mange små deler som utgjør et produkt. Bare tenk på alle de små chippene, ledningene, skruene og skallet. Hver minste lille del har et eget produksjonsløp, og det er ikke sikkert Apple får alle delene sine fra en leverandør. Så.. å granske hver minste ledning og skrue.. jeg skjønner at det er vanskelig og tar tid.

Hos mange virker det som om problemet ligger i det at selskapene rett og slett ikke er åpne om hvor materialene kommer fra, hvordan produktet settes sammen eller hvem som gjør det. For eksempel: Apple scorer bra på de punktene hvor det fins info, men fordi det finnes lite info om hvilke kjemikalier de skal fase ut av produksjonen, de ikke opplyser om bruk av resirkulert plast og så videre – får de lavere ranking.

Nintendo havner på en E, rett og slett fordi det fins så lite informasjon om deres virksomhet.

Som hardbarka elektronikk-elsker er det ganske vanskelig å svelge. Noe elektronikk har vi jo blitt helt avhengig av, som PC-er og mobiltelefoner. At det da skal finnes så få alternativer der ute blir dermed en ond sirkel. Vi forbrukere blir tvunget til å kjøpe produkter vi ikke vet noe om, som gjør at det produseres flere produkter vi ikke vet noe om, som vi kjøper når det første produktet kræsjer etter noen år.

På klesfronten virker det som om flere og flere merkevarer begynner å snu – og innfører kolleksjoner med organisk bomull, eller gjør andre tiltak for å bedre klimaavtrykket sitt. Selv Ikea har begynt å gjøre noen grep som skal gjøre dem langt mer klimavennlige. Vi hører om organisk mat, organiske klær, bærekraftige møbler.. men når hørte du sist om en organisk PC?

Elektronikkbransjen har langt igjen, særlig når det kommer til åpenhet. Så i mellomtida får jeg vel bare krysse fingrene for at ikke den nye Nintendo Switch inneholder miljøgifter som sakte tar livet av meg.

Peace out.

Rykk tilbake til start

Å fy… Jeg kunne bantes herfra og til månen akkurat nå. Eller.. for to timer siden. Nå er jo alt greit.

Etter at jeg veldig stolt hadde tukla med grunn-CSSen min skjedde det som måtte skje: WordPress kræsja. Selve nettstedet var oppe og sto, men dere skulle sett admin-sida. Alt var helt ute å kjøre. Så etter fire timer med googling, prøving, forum-lesing, testing, backups og mekking fikk jeg re-installert hele skiten, installert theme på nytt og gjort de endringene jeg gjorde her om dagen – på en litt mer bærekraftig måte.

Kanskje ikke så veldig interessant å høre om, men om du var innom her lørdag kveld og alt var på halv tolv, design endret seg annethvert minutt og så videre: så vet du hvorfor.

Nå krysser jeg fingrene for at det ikke skjer igjen. Det gidder jeg bare ikke. Snakk om mye jobb for å få noe til å bli helt likt som det akkurat var.. Sånn som i Monopol, bare at jeg ikke fikk 10 000 da jeg passerte start.

Got inked

Well maybe I’m the faggot America
I’m not a part of a redneck agenda
Now everybody do the propaganda
And sing along to the age of paranoia

– American Idiot, Green Day

Første gangen jeg hørte American Idiot slo musikken mot meg. Jeg hadde aldri hørt noe lignende, og har aldri hatt en slik opplevelse igjen. Det var voldsomt, emosjonelt og hele plata bare… jeg vet ikke… snakket til meg.

Å brenne ord som betyr noe inn i kroppen føles helt riktig. Dessuten syns jeg denne setningen kombinert med sosiale medier-jobben min er ganske morsom.

Marielle har laga denne, og to andre ting som jeg gjorde i går.